- Norge ignorerte Iraks oljesvindel

Skulle være FNs vaktbikkjer, men norske delegater fryktet svartelisting.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Under «Olje for mat-programmet» krevde Irak ulovlige tilleggsavgifter - såkalte «kickbacks» - fra land som ville handle med landet.

«Olje for mat-programmet» startet i 1996, og tillot Irak å selge olje på det åpne markedet i bytte mot medisiner, mat og andre nødvendigheter. Dette var for at landet skulle få de absolutt nødvendige varene, samtidig som de økonomiske sansksjonene etter den første Gulfkrigen skulle opprettholdes.

Ifølge en hemmeligstemplet rapport, visste Norge om den ulovlige praksisen som Irak førte, melder Sveriges Radio.

Norge ledet i 2001 sanksjonskommitéen som skulle passe på at Irak overholdt sanksjonsbestemmelsene. Det var derfor Norges ansvar å gi beskjed dersom noe ble gjort på feil måte. Likevel lot man være å diskutere problemet i FNs sanksjonskommité i frykt for å bli svartelistet av Irak og andre Irak-vennlige land.

I rapporten står det:

«Man mente at resultatet kunne bli at visse «irakvennlige» land umiddelbart ville vite hvem som hadde bedt om at praksisen ble tatt opp til diskusjon. Og dersom dette ble avslørt, ville resultatet sannsynligvis bli svartelisting i Irak.»

Les det hemmelige dokumentet her!

Rapporten er skrevet av Gunnar Bloom ved den svenske FN-delegasjonen etter at Sverige i 2000 fikk kjennskap til Iraks praksis. Til svensk radio sier han at dette ikke er en holdbar unnskyldning:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Norge ignorerte Iraks oljesvindel

- Man forventer seg av høytstående personer i FNs sanksjonskommiteé at de skal handle i samsvar med sikkerhetsrådets beslutninger. Det er disse beslutningene som skal gjøre at sanksjonene skal fungere.

Det var diplomaten Ole Peter Kolby som ledet sanksjonskommitéen i 2001.

- Man hadde ikke noen konkrete bevis på dette. Det var ingen firmaer som sto frem og sa at de var blitt avkrevd dette. Men det gikk sterke rykter om at slike avgifter ble krevd, sa Kolby til NRK i formiddag.

- Det var slik at det var Irak som bestemte hvem som skulle få kontrakten, det var ikke FN eller sanksjonskomiteen. Irak ønsket å plassere kontraktene i de landene som var vennligstilte overfor Irak, sier Kolby.


Det skal til sammen dreie seg om rundt 2200 bedrifter som til sammen skal ha betalt 11 milliarder kroner til Irak.

Dagbladet.no kommer med mer.

LEDET SANKSJONSKOMMITÉEN: Ole Peter Kolby ledet kommitéen i 2001. Foto: SCANPIX
LEDET SANKSJONSKOMMITÉEN: Ole Peter Kolby ledet kommitéen i 2001. Foto: SCANPIX Vis mer