Norge investerer i atomvåpen

Oljefondet har investert i flere selskaper som er involvert i produksjonen av atomvåpen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statens Petroleumsfond har investert i en rekke av verdens største våpenselskaper. Nå viser det seg at fondet også har investert i et selskap som er sentral i produksjonen av atomsprenghoder.

Ifølge miljøtidsskriftet NorWatch eier oljefondet aksjer for 177 millioner kroner i det amerikanske selskapet Honeywell International. Dette er ikke primært et våpenselskap, men det deltar i et konsortium som monterer og oppgraderer de amerikanske atomstridshodene. Konsortiets anlegg, som ligger i Texas, står dermed sentralt i moderniseringen av det kjernefysiske arsenalet til USA.

Udemokratisk

Honeywell driver i tillegg et anlegg i Missouri som produserer elektroniske og mekaniske komponenter til selve atomstridshodene.

I en kommentar påpeker lederen for Nei til atomvåpen, Ole Kopreitan, at 92 prosent av den norske befolkningen er mot atomvåpen.

- Det er et demokratisk prinsipp at politikerne skal følge flertallsholdningen i folket, men normale demokratiske regler er satt til side i atompolitikken. Da burde man i hvert fall avstå fra å tjene penger på selskap som produserer kjernefysiske våpen, sier Kopreitan til NorWatch.

Tidligere er det kjent at oljefondet har aksjer til en verdi av 131 millioner kroner i verdens største våpenprodusent, det amerikanske konsernet Lockheed Martin. Dette selskapet produserer blant annet atomraketten Trident II D5. Trident II D5 er den mest moderne ballistiske raketten som kan utstyres med atomstridshoder.

Ny gjennomgang

Regjeringen har fått mye kritikk for manglende vilje til å innføre etiske retningslinjer for Oljefondet. Oljefondet har investert rundt 250 milliarder kroner i aksjer i selskaper over hele verden.

I forbindelse med revidert budsjett varslet regjeringen tirsdag at det vil foreta en systematisk gjennomgang av Petroleumsfondet. Formålet er å avdekke eventuelle investeringer i selskaper som produserer antipersonell landminer, biologiske eller kjemiske våpen, samt selskaper som driver en virksomhet som kan medføre brudd med menneskerettighetskonvensjoner.

(NTB)