- Norge kan slippe datalagringsdirektivet

Norge kan slippe å innføre datalagringsdirektivet, fastslår to av Norges fremste jurister på EU/EØS-rett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge kan slippe å innføre datalagringsdirektivet, fastslår to av Norges fremste jurister på EU/EØS-rett.

I datalagringsdirektivet fra EU, som alle EU- og EØS-land i utgangspunktet er forpliktet til å innføre, heter det at opplysninger om alle telefonsamtaler, mobiltelefonsamtaler, e-post og internettkommunikasjon skal lagres og være tilgjengelig for politi og etterforskning i 6 til 24 måneder. Målet er å bekjempe terror.

To av Norges fremste jurister på EU/EØS-rett, professor dr. juris Finn Arnesen og professor dr. juris Fredrik Sejersted ved senter for europarett ved Universitetet i Oslo, har på oppdrag fra IKT-Norge utarbeidet en juridisk betenkning om datalagringsdirektivet skal inn i EØS-avtalen. Konklusjonen er at Norge kan utsette saken. Det kan argumenteres juridisk for at direktivet ikke er EØS-relevant og at konsekvensene av at Norge bruker EØS-avtalens «vetorett» i denne saken bør være svært beskjedne, heter det i rapporten.

- Dette kan bety at Norge slipper å innføre datalagringsdirektivet. EØS-ekspertene ved universitetet fastslår at direktivet kanskje faller utenfor EØS-avtalen, og vi håper regjeringen gjør fullt rede for direktivets EØS-relevans i sin behandling av saken, sier Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge.

I første omgang vil Bjercke utsette implementeringen av direktivet.

- Denne tiden bør vi bruke til å utrede relevansen og konsekvensene grundig. For IKT-Norge har det vært viktig å få fram de juridiske aspektene ved denne saken, men både personvernhensyn, tekniske og økonomiske forhold, og markedssituasjonen bør utredes bedre før en norsk implementering behandles, sier Bjercke.

(NTB)