Norge kunne ha spart strømforbruket til Hordaland

En ny oppfinnelse vil kunne redusere vestens strømforbruk med ti prosent.

NY OPPFINNELSE: Norge kunne ha spart like mye strøm som hele forbruket i Hordaland, det melder forskningsmagasinet Apollon. Foto: Even Bast / Dagbladet
NY OPPFINNELSE: Norge kunne ha spart like mye strøm som hele forbruket i Hordaland, det melder forskningsmagasinet Apollon. Foto: Even Bast / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et nytt materiale i elektroniske komponenter kan redusere Vestens strømforbruk med ti prosent. Sverige kunne ha lagt ned et atomkraftverk. Norge kunne ha spart like mye strøm som hele forbruket i Hordaland, det melder forskningsmagasinet for Universitetet i Oslo, Apollon.

Elektroniske komponenter Strømforbruket i Vesten kunne gått ned med ti prosent hvis industrien og alle forbrukere hadde byttet ut noen simple elektroniske komponenter i samtlige elektriske apparater, slik som i brødristere, mobilladere, oppvaskmaskiner, datamaskiner og luftkjøleanlegg og i installasjoner der strømmen må endres mellom vekselstrøm og likestrøm.

Forklaringen er forbausende enkel. I dagens elektroniske komponenter, som er laget av silisium, forsvinner ti til femten prosent av all energien i form av varmetap.

Problemet kan unngås hvis de elektroniske komponentene blir laget av silisiumkarbid.

- Silisiumkarbid vil derfor bli en viktig del av hverdagen til oss alle, uten at vi nødvendigvis legger merke til det, forteller stipendiat Lars Løvlie ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi på Universitetet i Oslo, sier han til Apollon.

Løvlie er en av universitetets seks forskere i silisiumkarbid. Eksperimentene deres foregår på Mikro- og nanolaboratoriet (MiNaLab), som er eid av Universitetet i Oslo og SINTEF i fellesskap.

Sluppet monstermaster? De to forskerne vil nødig uttale seg om hvorvidt Vestlandet kunne ha sluppet monstermastene i Hardanger, fra Sima til Samnanger, men påpeker:

- Selv om det ikke er realistisk å skifte ut til silisiumkarbid over natten, kan myndighetene ta den nye teknologien med i beregningene sine og kjøpe seg tid, frem til sjøkabelteknologien kanskje er moden om noen år, mener Lars Løvlie.

Bengt Svensson påpeker at verken Statnett eller myndighetene har tatt hensyn til den nye teknologien i prognoseberegningene sine.

- Myndighetene vet om teknologien, men er foreløpig bare med som observatører. Norge har gjort lite. Sverige har gjort mer. Tyskland og Japan er virkelig på hogget, forteller Bengt Svensson.

Han tror den nye teknologien vil være fullt utviklet om tre til ti år.

Bruker ikke teknologien Statnett bekrefter at de ikke har tatt hensyn til den nye teknologien i prognosemodellene sine.

- Statnett tar høyde for en viss energieffektivisering i våre beregningsmodeller, men det er ikke spesifisert om det er på grunn av denne nye teknologien det henvises til eller andre forhold. En teknologi som først er moden om tre til ti år, vil nok ikke ha like stor innvirkning på strømforbruket om ti år, da det tar tid å implementere ny teknologi og ta i bruk nye materialer, poengterer kommunikasjonsrådgiver Martha Hagerup Nilson i Statnett.