- Norge må hindre krigen

Som medlem i FNs sikkerhetsråd er Norge med på å avgjøre om det skal bli krig i Irak. Men forstår vi alvoret?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Norge vil ikke få en slik innflytelse igjen på 20 år. Derfor er det veldig viktig å holde tunga rett i munnen, for det er fryktelig lett å bli tatt med på tur, sier Raymond Johansen.

Seinest i går natt holdt George W. Bush en knallhard tale i Cincinnati i Ohio. Talen inneholdt ikke nye bevis mot Saddam Hussein, men et regimeskifte i Bagdad var sentralt.

- Det er ingen enkel sak å fjerne et regime, men det er eneste løsning i Irak. Vi vil bruke USAs militærmakt fullt ut, sa Bush til øredøvende applaus.

GENERALSEKRETÆR Johansen i Flyktningerådet er ikke prinsipielt mot krig i Irak. Men han understreker at Norge på selvstendig grunnlag er nødt til å finne ut om Saddam Husseins regime er en så stor trussel at et militært angrep er nødvendig. Fremdeles er det mulig å løse konflikten via diplomatiske kanaler, mener Johansen.

- Det kan hende at en krig blir siste utvei. Men vi er ikke her ennå. USA er i ferd med å sette i gang en krig hvor amerikanske interesser er truet og FN må ta oppvasken, sier Johansen.

Fram til nyttår sitter Norge i FNs sikkerhetsråd. Dermed er Norge, sammen med 14 andre land, med på å avgjøre om FN skal gå til krig mot Irak. På selvstendig grunnlag skal de 15 landene i Sikkerhetsrådet vurdere om:

  • Irak er en direkte og umiddelbar trussel mot internasjonal sikkerhet.
  • Om det finnes alternativ til krig dersom Irak ikke underkaster seg effektive våpeninspeksjoner.
  • Om trusselen fra Irak er større enn risikoene ved en eventuell krig hvor man risikerer tap av menneskeliv, bruk av masseødeleggelsesvåpen, destabilisering av Irak, og under-graving av krigen mot terrorisme.

EKSPOLITIKER JOHANSEN frykter at den aggressive retorikken til de amerikanske haukene vil føre til en konflikt mot Irak veldig fort. Og at konsekvensene av en krig mot Saddam Husseins regime vil bli katastrofale. På mange områder.

- FNs betydning som konfliktløser er tilsidesatt i sterkere grad. Etter 11. september har USA undergravd en del internasjonale lover og regler, og dette må Norge hele tida påpeke. I enkelte tilfeller har ikke Norge gjort en god nok jobb på dette området. Men jeg håper, og tror, at Norge forsøker å unngå en krig, sier Johansen.

Generalsekretæren mener at verdenssamfunnet etter Golfkrigen i 1991 var uforberedt på hva som skulle gjøres, både i forhold til kurderne i nord og shiamuslimene i sør. USA nådde hovedmålsettingen om å få Irak ut av Kuwait, men ble ikke kvitt Saddam Hussein og hans regime. Dette har irakerne lidd kraftig under.

- Jeg er ikke sikker på at man er så forberedt nå heller. Man kan vinne krigen, men hva gjør verden etter det? undrer Johansen.

HJELPEARBEIDERE I IRAK ber nå verdenssamfunnet være klar over at det vil oppstå en humanitær katastrofe i Irak hvis det blir krig. En rekke organisasjoner kom nylig med en uttalelse hvor de advarer mot massedød blant landets sivile. 80 prosent av Iraks befolkning er allerede avhengige av månedlige matrasjoner, som de får i olje for mat-programmet.

- Hvem vil gi dem mat i en krigssituasjon? Hva vil verdenssamfunnet gjøre når grensene til Iraks naboland risikerer å bli stengt? lurer Johansen.

Under Golfkrigen i 1991 var over 700000 irakere på flukt. Det blir neppe færre flyktningstrømmer denne gangen.

- Hvis Saddam Hussein har tilgang til masseødeleggelsesvåpen, hva skjer da når grensene er stengt? Og kan hjelpeorganisasjoner jobbe hvis grensene stenges, lurer Flyktningerådets generalsekretær.

Ved en krig mot Irak ser Johansen for seg flere scenarier.

  • Regimet vil kollapse raskt ved at Saddam Husseins republikanske hær går mot ham.
  • En sterkere konflikt hvor shiamuslimene går til opprør, og hvor kurderne ikke blir enige seg imellom. Det vil føre til en massiv flyktningstrøm. I 1991 var over 700000 på vandring.
  • En mulig internasjonalisering av konflikten, hvor nabolandene trekkes inn. Vil så Israel slå tilbake hvis Saddam skyter scud-raketter mot landet, som han gjorde i 1991?

- Jeg tror ikke man har oversikt over lidelsene som kan komme. Det kan bli en enorm katastrofe med enorme virkninger. Derfor er det viktig å gjøre alt for å følge internasjonale spilleregler og diplomatiske kanaler, sier Raymond Johansen.

ETTER 11. SEPTEMBER mener Flyktningerådets generalsekretær at det er lettere å få penger til å igang-sette en krig, som i Afghanistan. Men når det kommer til finansiering av det humanitære gjenoppbyggingsarbeidet, knipes lommeboka igjen. Ifølge Redd Barna mangler de nå hele 166 millioner dollar for å drive arbeidet. Mange land har ikke gitt pengene som de tidligere har lovet skulle komme. Storbritannia har for eksempel bare gitt 85 av de 285 millioner dollar som de har sagt at skulle gå til oppbyggingen av Afghanistan.

- Til den første krigen er det lett å få penger, mens humanitær hjelp i etterkant kommer sist i køen. Vi beveger oss mot en dramatisk situasjon, hvor FN må ta oppvasken. Men FNs oppgave kan ikke være å ta oppvasken i enhver krisesituasjon. De må heller være med og hindre konflikter, sier Johansen.

Og krysser fingrene for at Norge er sitt ansvar bevisst i FNs sikkerhetsråd.

- Jeg mener at respekten for menneskerettighetene og internasjonalt anerkjente konvensjoner som flyktningkonvensjonen blir kraftig undergravd. USAs holdning til den internasjonale strafferettsdomstolen er helt uakseptabel. Her må Norge uttale seg på en måte som ikke etterlater tvil. Det er ikke tilfelle i dag, sier Johansen.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets samfunnsavdeling

SITT ANSVAR BEVISST? Som medlem av FNs sikkerhetsråd er Norge og utenriksminister Jan Petersen med på å avgjøre om det skal igangsettes krig i Irak.
GASSET SINE EGNE: Nær 5000 sivile kurdere ble gasset i hjel av Saddam Hussein i mars 1988. Hjelpeorganisasjoner frykter at en desperat Saddam Hussein nok en gang vil bruke kjemiske eller biologiske våpen mot sin egen befolkning hvis det blir en ny krig i Irak.