Norge mister tillit

Mens Norge ser på konflikten i Kosovo som en sjanse til å vise fram diplomati i verdensklasse, er verden mer skeptisk. Internasjonale observatører er kritiske til om Norge har tyngde nok for oppdraget. Allerede før OSSE-observatørene i Kosovo er kommet på plass, er Norges rolle betydelig redusert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSE) engasjement i Kosovo skulle bli en ny seier for norsk, internasjonalt fredsengasjement. Norsk UD trodde en norske generalen Bjørn Magne Nygaard skulle være nestkommanderende for OSSEs observatører i Kosovo.

Skeptiske

Jugoslavias president Slobodan Milosevic gikk 13. oktober med på å la 2000 observatører fra OSSE dra til Kosovo. Norge skulle ha den nest høyeste stillingen i styrken, etter den amerikanske diplomaten William Walker.

Men internasjonale kilder i Pristina er nå skeptiske til klokheten i å velge Norge som en ledende nasjon i operasjonen. Enkelte tviler på at Norge er skikket til oppgaven, ettersom vi er en lettvekter i internasjonalt diplomati.
- En tommelfingerregel på Balkan er at mange av aktørene ikke har fred i området som sitt eneste mål, sier Espen Barth Eide ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Seks sjefer

Russland, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia har sendt høytstående representanter, og alle vil ha innflytelse.

Derfor har hvert av landene fått en stilling som nestleder for hele operasjonen - på lik linje med Nygaard.

Russland og EU har vært særlig misfornøyde, fordi hele operasjonen er skapt og satt i gang av amerikanerne. At Norge skulle ha nestlederen, var trolig ikke avklart med EU da USA ga utenriksminister Knut Vollebæk oppdraget.

Frankrikes representant i Pristina, Gabriel Keller, har i ettertid fått tittelen «overnestleder». Han fungerer som leder når William Walker er borte. Bjørn Magne Nygaard har fortsatt tittelen som stabssjef i Pristina.

Dan Smith ved Institutt for fredsforskning i Oslo tror likevel Norge har en viss sjanse til å lykkes med sin del av oppdraget.
- Norge har eksperter som kjenner området godt, og hvis de bruker disse kan Norge spille en ledende rolle. Problemet er bare at du kan gjøre jobben svært bra, og likevel mislykkes. Hvis en av partene bestemmer seg for å slåss, vil det likevel ikke nytte, sier Smith.

EU blir

I juli sendte flere land observatører med diplomatisk immunitet til Kosovo. Mens de andre observatørene med diplomatstatus i Kosovo skal integreres i OSSE-styrken, nekter EU å legge ned sin gruppe. Misnøye med den amerikanske dominansen i OSSE-styrken er en av årsakene.

- Vi blir sett på som nøytrale av de lokale partene. OSSE blir sett på som svært amerikansk, og kanskje derfor mer som om de er på lag med fienden, sier belgieren Harry Zimmermann ved EUs diplomatsendelag til Kosovo. Gruppen har nå 38 personer i Kosovo, men vil redusere antallet til 8- 10.
- Brussel ønsker å vite hva som virkelig skjer i Kosovo, sier Zimmermann.

Trenger biler

Den franske generalen Bertrand de la Presle, som har lang erfaring fra Balkan, gir uttrykk for at han aldri har sett en verre tenkelig sikkerhetssituasjon enn den OSSE-styrken nå er i. Det internasjonale samfunnet kan ikke ha lært noen ting av tidligere konflikter, sa Presle under et Kosovo-seminar i Paris.

Frankrike skal opprette en styrke i Makedonia, som skal evakuere observatørene fra Kosovo hvis det blir nødvendig.

Et av de mange problemene Norge møter når OSSE-styrken skal opprettes, er at observatørene trenger pansrede biler. Rundt 200 biler er bestilt, og trolig trengs det enda flere. Problemet er bare at pansrede firehjulstrekkere ikke er lagervare noe sted i verden, og leveringstida for de livsviktige kjøretøyene kan derfor bli lang.
Kilder i Pristina mener at OSSE-styrken ikke blir fullt operativ før i slutten av februar.