Havet i krise:

- Norge én av de dårligste i klassen

Norge er blitt rik på havet. Som havnasjon med et hav i krise, må Norge nå ta ansvar og verne mye mer av sine havområder, mener haveksperter.

BEKYMRET: Norge har vært en sinke når det gjelder havvern. Om vi skal ha et sunt og bærekraftig hav, må Norge begynne å verne langt flere marine områder, mener Fredrik Myhre, havsjef i WWF Verdens naturvern. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet.
BEKYMRET: Norge har vært en sinke når det gjelder havvern. Om vi skal ha et sunt og bærekraftig hav, må Norge begynne å verne langt flere marine områder, mener Fredrik Myhre, havsjef i WWF Verdens naturvern. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet. Vis mer
Publisert

Havet er i akutt klimakrise - og naturkrise. Det tar inn 25 prosent av karbondioksider og gasser som menneskeheten slipper ut, og 90 prosent av global oppvarming går ned i havet.

- Vi må verne havområder og si at fiskerne må fiske mindre. Alle vet hva som står på spill. Om vi ikke gjør det, og endrer atferd, så er vi på vei mot apokalypsen og barna våre vil ikke lenger ha ei framtid, sier den portugisiske havforskeren Emanuel Goncalves.

Haster

Derfor setter Goncalves og andre havforskere sin lit til at Norge, Portugal og andre land skal gjøre som de har lovet, nemlig å verne 30 prosent av havområdene innen 2030. Men er Norge i rute?

- Ordet vern er ekstremt misforstått og har manglet politisk vilje. Norge er én av de dårligste i klassen når det gjelder vern langs kysten og til havs. Norge må verne minst 30 prosent innen 2030, om vi skal lykkes i å ta vare på livet i havet. Vern betyr ikke å sette en glassklokke over et område og stanse all aktivitet, men å la verneverdiene i naturen få prioritet, sier Fredrik Myhre, havteam-leder i WWF Verdens naturfond.

Myhre er utålmodig på Norges vegne. Han er glad for at regjeringen i sommer varslet at de vil utarbeide en ny havmiljølov for å kunne verne viktige deler av havet, også utenfor 12 nautiske mil.

- Det er kjempebra at regjeringen nå tar til orde for en lov som gjør det mulig å beskytte natur på tvers av alle sektorer utenfor 12 nautiske mil. Men spørsmålet nå er hvor lang tid det tar å få denne på plass. Det haster med å få en god havmiljølov, sier Myhre og fortsetter:

- Norge har systematisk jobbet mot en del marint vern i internasjonale prosesser. Nå har Støre-regjeringen en mulighet til å sette en ny kurs for Norge, både når det gjelder egne havområder, men også hvordan verden tar vare på internasjonale havområder, sier han.

- Bremsekloss

Vern av havområder i Norge har gått sakte, uavhengig av regjering. I 2004 ble 36 områder identifisert som såkalte kandidatområder i en marin verneplan. Nær 20 år etter er bare 18 av disse vernet.

Norge forpliktet seg internasjonalt til ti prosent marint vern innen 2020. To år etter, er Norge ikke engang halvveis.

- Til sammen er nå rundt 4,5 prosent av Norges territorialfarvann vernet, og 4,2 prosent av alle norske havområder, ifølge klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Myhre lar seg ikke imponere:

- At 4,2 prosent av alle norske havområder er vernet etter miljøvernlovgivningen er dessverre sterkt misvisende. Kun én prosent av alle norske havområder er i dag vernet etter en helhetlig lov for å ta vare på natur. Havvern har vært en ekstremt langsom prosess, og Norge har vært en bremsekloss, sier Myhre.

Skrekkeksempler

Han mener Norge systematisk har hevdet at vernet er strengere enn hva det er i virkeligheten.

- Vi har mange skrekkeksempler på områder som er blitt kalt marine verneområder, men som ikke er det. Et verstingeksempel er Vikingbanken utenfor Bergen, som ble beskyttet mot fiske tilbake i 2009, sier Myhre.

Havforskningsinstituttet anbefalte sterkt at det ikke skulle fiskes i gyteområdene for den lille, slanke fiskearten tobis.

- Fiskerinæringen godtok dette og et «vern» ble laget etter Havressursloven, men så fikk Equinor tillatelse til prøveboring midt i samme område noen år seinere. Et hårreisende eksempel der petroleumsloven overkjørte fiskerilovgivningen. Vi må med andre ord ha en lov på tvers av alle sektorer. Det oppleves som urettferdig for fiskerne at de skal holde seg ute av områder, for så se at petroleumssektor kommer og ødelegger, sier Myhre.

Klima- og miljøminister Eide viser til at Norge jobber både nasjonalt og internasjonalt for å bedre miljøtilstanden i havet, og viser til at Norge, sammen med øystaten Palau leder Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi.

- Norge har sluttet seg til internasjonale mål om at minst ti prosent av verdens havområder skal bevares gjennom verneområder eller andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. Vi støtter at disse målene skal styrkes med sikte på at minst 30 prosent av havområdene i verden skal være bevart på denne måten innen 2030, sier Eide.

SØPPELFYLLING: Utenfor Nesoddtangen er bunnen dekket med plast. Foto: Fredrik Myhre, WWF Verdens naturfond
SØPPELFYLLING: Utenfor Nesoddtangen er bunnen dekket med plast. Foto: Fredrik Myhre, WWF Verdens naturfond Vis mer

Sinker

Myhre mener Norge, som havnasjon, gjør for lite.

- Norge må gå foran som en ledernasjon med å ta vare på egne havområder. Det tok også langt tid før Norge ble med og støttet at en skal ta vare på 30 prosent av havområdene globalt. Vi må få opp tempoet, sier Myhre.

Ifølge nettstedet Marine Protection Atlas, er veien fram til 30 prosent lang. Rundt åtte prosent av havet er helt eller delvis vernet. Bare sju land har vernet minst ti prosent av deres havområder: Palau, Storbritannia, Mauritius, USA, Chile, Kiribati og Argentina.

Vern nytter, ifølge Myhre, og tar oss med til Jærkysten, der han tidligere i år svømte mellom den utrydningstruede haiarten pigghå.

- Pigghåene er avhengig av frodige leveområder som den fantastiske tareskogen ved Jærkysten marine verneområde. Haiarten viser også tegn til bedring. Hvis Støre-regjeringen viser politisk vilje for mer og bedre vern, er det lov å være optimist på havets vegne. Men det haster, sier havteam-lederen i WWF Verdens naturfond.

VERN NYTTER: I 2016 vernet Solberg-regjeringen 142 km2 av Jærkysten i Rogaland. Den truede pigghåen er avhengig av frodige leveområder, og svømmer her i det Myhre omtaler som en «fantastisk tareskog». Pigghåen er en truet fiskeart. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond
VERN NYTTER: I 2016 vernet Solberg-regjeringen 142 km2 av Jærkysten i Rogaland. Den truede pigghåen er avhengig av frodige leveområder, og svømmer her i det Myhre omtaler som en «fantastisk tareskog». Pigghåen er en truet fiskeart. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond Vis mer

For at verdenshavene også i framtida skal ha yrende liv og store fisker, må verden få fortgang med løftene om 30 prosent havvern. Da er det fremdeles håp, mener forskerne. Tidligere i år hadde Myhre med seg statsminister Jonas Gahr Støre og klimaminister Espen Barth Eide ut i Oslofjorden.

- Jeg håper at det at de fikk se problemene i Oslofjorden med egne øyne er med på å forsterke arbeidet for bedre og mer vern. Norge må bli langt flinkere til å ta vare på naturen, både over og under vann. Å få i stand verneområder er et av de beste verktøyene som finnes for nettopp dette, sier Myhre.

UT PÅ TUR: Statsminister Jonas Gahr Støre og klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide inviterte med Fredrik Myhre (t.h) på et dykk i Oslofjorden tidligere i år. De er alle uroet over hovedstad-fjordens elendige helsetilstand. Foto: Elena Solberg / WWF Verdens naturfond
UT PÅ TUR: Statsminister Jonas Gahr Støre og klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide inviterte med Fredrik Myhre (t.h) på et dykk i Oslofjorden tidligere i år. De er alle uroet over hovedstad-fjordens elendige helsetilstand. Foto: Elena Solberg / WWF Verdens naturfond Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer