EU-AVTALE: Norge, her ved klima- og miljøminister Ola Elvestuen, statsminister Erna Solberg og landbruksminister Bård Hoksrud, nærmer seg en avtale med EU om samarbeid i klimapolitikken. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
EU-AVTALE: Norge, her ved klima- og miljøminister Ola Elvestuen, statsminister Erna Solberg og landbruksminister Bård Hoksrud, nærmer seg en avtale med EU om samarbeid i klimapolitikken. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Norge nærmer seg enighet med EU om klimaavtale

EU skal overvåke norske klimagassutslipp. - Bra for Norge, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

KATOWICE (Dagbladet): Norge og EU tok i dag et langt steg mot å bli enige om samarbeid i klimapolitikken.

Regjeringen ønsker dette og har ifølge klima- og miljøminister Ola Elvestuen hatt samtaler med EU siden 2015.

I praksis betyr det at Norges mål om å kutte 40 prosent av klimagassutslippene innen 2030 blir en forpliktende avtale som skal gjennomføres i samarbeid med EU.

Klima- og miljøminister, som er travelt opptatt i en nøkkelrolle under forhandlingene på klimatoppmøtet i Katowice, var i svært godt humør da han la fram nyheten i ettermiddag.

- Dette er viktig for å få en strammere ramme rundt klimapolitikken i Norge, sa Elvestuen.

- Enigheten sikrer at vi gjennomfører tiltak som fører til 40 prosent reduksjon fram mot 2030. Enten gjør vi det i Norge, og klarer vi ikke det må vi sørger for tilsvarende utslippskutt i Europa.

Dersom avtalen går i boks skal EU overvåke at Norge følger opp avtalen og gjør utslippskuttene vi har lovet.

Vil gjerne kutte enda mer

Avtalen kommer til å gi Norge et årlige utslippsbudsjett vi er nødt til å følge fra 2021, i sektorene transport, landbruk, bygg og avfall.

Det vil, ifølge Elvestuen, være opp til Norge å avgjøre hvor stor del av utslippsreduksjonene som skal gjøres her hjemme. Dersom vi ikke greier å kutte nok hjemme, vil vi måtte kjøpe såkalte «utslippsenheter» (kvoter) fra andre land i Europa.

Elvestuen holder fast ved at målet er å kutte «så mye som mulig hjemme», men vi ikke gå ut med et tall.

- Hvis det er opp til meg så kutter vi mer enn 40 prosent hjemme, så kan vi være med på fleksibiliteten (handel med utslippsenheter, journ.anm.) fra den andre siden, sier han.

- Det er ingen motsetning mellom en tydelig forpliktelse og det å sette egne nasjonale mål.

Trenger flere tiltak

Elvestuen var også tydelig på dagens politikk i Norge «ikke er nok for å nå målene».

På spørsmål fra Dagbladet om hvor resten av kuttene som trengs fram mot 2030 skal gjøres, trakk han særlig fram transportsektoren der målet allerede er å kutte 50 prosent av utslippene.

- Overgangen til elbiler for persontransporten går raskere enn forventet. Det er ingen andre land som er i nærheten. Ny teknologi gjør det mulig også for tungtransporten å ta store steg, med biogass og hydrogen. Så er det skipsfarten som er det neste, med elektriske ferjer, hurtigbåter, og skip med stadig større batteripakker, sier Elvestuen.

Han la også til at utslippene må «kuttes så mye som mulig» innenfor fiskeri og landbruk.

Elvestuen avsluttet pressemøtet med å understreke at «dette er bra for Norge», og kalte det et «stort steg i norsk klimapolitikk».

Ap: - Ta alt hjemme

Espen Barth-Eide, klimapolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, sier til Dagbladet at dersom vi nå er nærere en avtale med EU, er det noe han er glad for.

- Internasjonalt samarbeid er bra, og EU har helt klart inntatt en lederrolle på klimafeltet. Det er enda viktigere nå som USA ikke lenger har det, sier han.

Barth-Eide er imidlertid kritisk til at avtalen ikke sier noe om hvor store kutt Norge må gjøre hjemme.

- Vi har ingen problemer med at det finnes fleksibilitet, men vi mener at Norge må si at vi skal klare å oppnå målene på egen hånd, sier han.

Problemet med utsagnet «så mye som mulig», mener Barth-Eide, er at «det ikke er noe mål, fordi det kan ikke måles».

- Da er det vanskelig å si i 2030 om målet er oppnådd. Norge er et rikt og omstillingsvillig land og vi bør kunne ta vår bit hos oss. Ved å sette konkrete mål inspirerer man også til teknologiutvikling og å ta i bruk nye løsninger tidlig, som kan ha en positiv næringspolitisk effekt.

SV: - Kjempestor ulempe

Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV, sier til Dagbladet at han frykter regjeringa kommer til å bruke avtalen til å la være å kutte utslipp i Norge, og i stedet la EU-landene ta jobben.

- Det vil gjøre at Norge fortsatt er en sinke i det internasjonale klimasamarbeidet. Vi gjør ikke det vi kan for å utvikle og ta i bruk teknologi som kutter norske utslipp, og det vil være en kjempestor ulempe for norsk næringsliv. Vi blir hengende igjen som det siste fossildrevne næringslivet i verden, sier han.

- Ola Elvestuen sier at hvis det er opp til han så kutter vi mer enn 40 prosent hjemme?

- Det er veldig bra, men det vi har sett fra hans regjeringspartner Frp er at de bruker dette til å argumentere for å gjøre mindre innenlands, sier Haltbrekken.

Vil øke Parisforpliktelse

Prosessen med EU går nå over i det Elvestuen kaller «en formell fase». Avtalen må godkjennes i EU, Stortinget, og Alltinget på Island som også er med på avtalen. Målet er at det skal skje i begynnelsen av 2019.

I tillegg til avtalen med EU har Norge også en forpliktelse overfor Parisavtalen. Også den forpliktelsen er å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030, men under klimatoppmøtet i går ga Ola Elvestuen klare signaler om at Norge vil øke den i 2020.

Hvor mye Paris-forpliktelsen skal økes vil Elvestuen foreløpig ikke ut med.