<strong>GAME OVER:</strong> Staten, her ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, anket de to siste barnevernsdommene mot Norge i Strasbourg. Nå er Norges anker avvist i et panel med fem dommere. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet
GAME OVER: Staten, her ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, anket de to siste barnevernsdommene mot Norge i Strasbourg. Nå er Norges anker avvist i et panel med fem dommere. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet Vis mer

Norsk barnevern og menneskerettighetene

Norge nektes omkamp i Strasbourg

Staten har anket to barnevernsdommer mot Norge til Storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol. Nå er Norges anker avvist.

Publisert
Sist oppdatert

- Dette er en god dag for oss. Nå er dommen i vår sak rettskraftig. Tvangsadopsjonen av vår sønn innebærer krenkelse, og vi håper dommen fra Strasbourg kan bety at vi igjen får anledning til å lære og kjenne vårt barn, sier Terje Pedersen til Dagbladet.

10. mars i år ble de to hittil siste barnevernsdommene mot Norge avsagt i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg.

En av dommene er i den betente tvangsadopsjonssaken til Terje og Merlita fra Vestnes i Møre og Romsdal, som Dagbladet tidligere har omtalt.

Samme dag fant EMD Norge skyldig i krenkelse av artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som omhandler retten til familieliv, i omsorgsovertakelsessaken til en svensk borger.

- Nå kan jeg endelig puste ut. Det er fint å tenke på at dommen kan få betydning også for andre barnevernssaker, sier den svenske borgeren til Dagbladet.

8. juni leverte Regjeringsadvokaten anke til EMDs storkammer i begge disse barnevernssakene, til tross for at kammerdommene fra Strasbourg var enstemmige.

Den norske regjeringen ville altså ha omkamp.

Den ble ikke hørt, for i går vurderte et panel bestående av fem EMD-dommere at statens to anker må avvises.

Panelet vurderte i alt 15 anker til storkammer fra ulike parter og land. Alle ankene ble avvist.

- Viktig å markere

- Det har vært veldig viktig for regjeringen å markere at prinsippet om barnets beste står sterkt i norsk rett, og at det er det grunnleggende hensynet i barnevernssaker, sier statssekretær Jorunn Hallaråker Heggelund (KrF) i Barne- og familiedepartementet og utdyper:

- Vi anmodet derfor EMD om å tydeliggjøre vurderinger som må gjøres ved vektleggingen av barnets beste. Vi registrerer nå at EMD har besluttet å ikke ta var anmodning om storkammerbehandling til følge, sier Hallaråker Heggelund.

Statssekretæren peker på at en annen norsk barnevernssak skal behandles i EMDs storkammer neste år, dette etter anke fra ei barnemor.

- Dette vil gi oss sjansen til å belyse vurderinger av barnets beste i domstolens storkammer, sier Halleråker Heggelund.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 39 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Oppgjør

Etter at barnemora Trude knuste Norge i EMDs storkammer 10. september 2019, er Norge dømt i ytterligere fem barnevernssaker i Strasbourg.

Dommen i Trudes betente tvangsadopsjonssak er blitt førende for de andre EMD-sakene, og på bakgrunn av de sterke signalene fra Strasbourg, satte Høyesterett tidligere i år storkammer og fastslo at det er behov for endringer i norsk barnevernpraksis.

Regjeringen har imidlertid lenge vært på krigsstien mot Strasbourg.

3. februar i år skrev Dagbladet om hvordan Regjeringsadvokaten argumenterer i tilsvar til Menneskerettsdomstolen i barnevernssaker som ble tatt til behandling i EMD i fjor sommer.

I sine tilsvar tar Regjeringsadvokaten det reneste oppgjør med barnevernsdommene domstolen har avsagt mot Norge til nå.

Norge mener Menneskerettsdomstolen, gjennom sine avgjørelser, «nedgraderer barnets beste» og «fremmer rettighetene til forsømmende foreldre».

Videre gjør Norge det klart overfor Strasbourg at dette er «en utvikling som Den europeiske menneskerettighetsdomstol ikke bør være assosiert med».

Staten videreførte et slikt syn i de to ankesakene, og argumenterer overfor EMD med at barnets interesser ikke er nevnt i den konkrete vurderingen i EMD-dommene som er kommet etter Trudes storkammeravgjørelse.

«Siden Strand Lobben-dommen ser det ut til å være en utvikling i EMDs rettspraksis i retning av å bagatellisere prinsippet om barnets beste i den konkrete vurderingen av EMK artikkel 8 i barnevernssaker», skriver Regjeringsadvokaten i anken.

- Må gå foran

Barne- og familiedepartementet (BFD) utdypet dette i e-post til Dagbladet i juni:

- I storkammerdommen i EMD fra 2019 ble det understreket at det må foretas en avveining av hensynet til barnets selvstendige interesser på den ene siden og hensynet til ivaretakelsen av foreldrenes og barnets familiebånd på den andre, men slik at barnets interesser alltid må gå foran hvis det er påkrevet.

Videre skrev departementet:

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

- Regjeringen støtter de generelle prinsipper for denne balansen slik de framkommer i denne dommen. Etter vår oppfatning, synes EMD i de to siste dommene å gi uttrykk for å ikke ta tilstrekkelig hensyn til barnas selvstendige behov for beskyttelse, heter det.

- Vi mener at EMD bør gi prinsippet om barnets beste tilstrekkelig gjennomslag, i tråd med barnekonvensjonen og norsk rett. Vi ber derfor EMDs storkammer om å bekrefte at prinsippene for avveiingen mellom hensynet til barn og foreldre, som ble fastslått i storkammerdommen fra 2019, fortsatt gjelder, avsluttet BFD.

-Useriøs

Overfor Dagbladet i juni, advarte de private partenes advokater om at Norge kan komme svært dårlig ut av det, dersom EMD velger å ta statens anke over de to siste barnevernsdommene til behandling i storkammer.

Nå får vi aldri svaret på det.

- Det er helt som forventet at EMD nå har avvist statens anke. Etter mitt syn framsto den rett og slett som useriøs, sier advokat Venil Thiis som representerer Terje og Merlita.

Thiis mener Regjeringsadvokaten tok feil i sin anke når det gjelder hva storkammeravgjørelsen i Trudes sak sier om «å se på saken som en helhet - view the case as a whole».

I storkammerdommen fra september i fjor mente et flertall på 13 av de 17 storkammerdommerne at Norge har krenket rettighetene til Trude og hennes sønn.

Flertallet, som dømte Norge, er delt i en majoritet på sju og en minoritet på seks dommere.

Ifølge Thiis har staten den misoppfatning at bare minoritetsfraksjonen på seks dommere mener hele må sees «as a whole».

Video: Dagbladet TV Vis mer

- Faktum er at også de sju dommerne i majoritetsfraksjonen mener at saken må sees «as a whole». Dette har åpenbart gått Regjeringsadvokaten hus forbi, sier Thiis og legger til:

- Å se saken «as a whole» er gammel EMD-praksis, som Regjeringsadvokaten rett og slett ikke anerkjenner eller har oppfattet, sier Thiis.

- Ikke uten risiko

Advokat Didrik Tønseth, som representerer den svenske borgeren i Strasbourg, mener Norge løp en risiko da de anket hans klients sak til storkammer.

- I storkammerdommen fra september i fjor kritiserte en mindretallsfraksjon på seks dommere hele den rettslige situasjonen som karakteriserer det norske barnevernssystemet, uttalte Tønseth til Dagbladet i juni og fortsatte:

- Dersom min klients sak slipper inn for storkammeret i EMD, kan det ikke utelukkes at synspunkter om systemiske feil ved det norske barnevernet, tilsvarende de feil som mindretallsfraksjonen på seks dommere ga uttrykk for i Strand Lobben, kan få gjennomslag.

Han er tilfreds med at EMD nå har avvist statens anke.

- Min klient er meget tilfreds med avgjørelsen fra Strasbourg. Avvisningen i de to norske sakene innebærer også at man nå kan ta fatt på de øvrige norske barnevernssakene som ligger og venter i systemet, sier Tønseth.

VANT: Vibeke Morrissey og Ken Joar Olsen vant i Strasbourg. Programleder: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Venter skred av fellende dommer

Siden de to siste EMD-dommene mot Norge falt 10. mars, har det vært stille om norsk barnevern fra Strasbourg. Ingen nye dommer er avsagt

Det var ikke planen, ifølge Norges dommer i EMD, Arnfinn Bårdsen.

Planen var, derimot, at flere av de 31 barnevernssakene som ligger til behandling i EMD skulle avgjøres i komité med bare tre dommere.

- Dette gjelder en del av de sakene som har store likhetstrekk med andre norske barnevernssaker hvor EMD allerede har fastslått krenkelse, for eksempel saker som omhandler få eller ingen samvær mellom barn og foreldre etter at barna er fosterhjemsplassert, sier Bårdsen til Dagbladet.

Den norske dommeren i Strasbourg opplyser at slik komitébehandling i praksis bare kan ha to mulige utfall.

Enten blir det fastsatt krenkelse, eller så vurderer de tre dommerne at saken, av en eller annen grunn, må avvises.

Fram til i dag har imidlertid prosessen i de 31 sakene som ligger til behandling i EMD stanset helt opp. De har ligger i bero på grunn av statens to anker til EMDs storkammer.

Nå som ankene er avvist og de to dommene mot Norge fra mars er rettskraftige, vil det bli fortgang i de norske sakene igjen.

Fødselsdepresjon

Dette er i korte trekk hva de to norske barnevernssakene, som nå altså er rettskraftige, handler om.

Etter at hun fødte en sønn i 2008, fikk Merlita en alvorlig fødselsdepresjon.

Også barnefar Terje slet psykisk på den tida, og paret var ikke i stand til å ta vare på gutten.

Til tross for at sakkyndige seinere har vurdert paret å ha god nok omsorgsevne, bestemte Høyesterett 30. januar 2015 at gutten skulle adopteres bort til fosterforeldrene fordi båndene hans til fosterforeldrene var blitt så sterke at det ville være skadelig å flytte ham derfra.

EMD finner det ikke tilstrekkelig at paret, selv etter tvangsadopsjonen, har fått to samvær i året med sin sønn, og dømmer Norge til å betale 35000 euro i erstatning, heter det i dommen.

BEHANDLES: Høyesterett behandler tre barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer

Svensk borger

Den andre saken omhandler en svensk borger som ble fratatt sine tre sønner av barnevernet i 2013.

I 2015 fikk han ett barn tilbake, men lagmannsretten bestemte at de to andre skulle forbli i fosterhjem.

Høyesterett opprettholdt beslutningen i 2015.

Også i denne saken er Norge nå dømt for menneskerettsbrudd i EMD, og Norge er dømt til å betale 25000 euro i erstatning.

- Sett i lys av omstendighetene i saken som helhet, er domstolen av den oppfatning at myndighetene, i sin behandling av saken, ikke har vist at de har oppfylt sine forpliktelser i henhold til artikkel 8 i Den europiske menneskerettskonvensjon (EMK). Myndighetenes inngripen i retten til familieliv var ikke innenfor det som var «nødvendig i et demokratisk samfunn» etter EMK artikkel 8, heter det i dommen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer