Norge nesten i krig med Sverige

Oppsiktsvekkende notater fra den svenske Riksdagen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den svenske avisen Dagens Nyheter kommer med interessante opplysninger om unionsoppløsningen i 1905 på selveste nasjonaldagen for Norge. 


Provoserte
Notater fra en rekke møter og private memoarer fra medlemmene av den svenske Riksdagen i 1905 viser at flere av dem var provosert av den norske uavhengighetserklæringen.  Mange sentrale svenske politikere og offiserer ville bruke militærmakt mot Norge. 

Dette er bilder som står i kontrast med den dominerende forståelsen av at unionsoppløsningen var en fullstendig fredelig affære. Sannheten var tvert i mot at Norge og Sverige stod på randen til krig i 1905, skriver Dagens Nyheter i dag. 


Ville okkupere

Under et hemmelig møte i Riksdagshuset sommeren 1905 diskuterte medlemmene hvordan de skulle forholde seg til den norske uavhengighetserklæringen. 

Generalstabsjef Axel Rappe mente et selvstendig Norge ville innebære for store forsvarskostnader og en unødvendig trussel mot Sverige. Han mente det ville være riktig å invadere Norge med en gang. Lars Åkerhielm, et konservaktivt Riksdagsmedlem, støttet Rappe. 


Støttet Sverige

Sverige fikk internasjonal støtte for sine tanker om militær maktbruk. Den tyske keiseren hadde bedt det svenske kongehuset om å "klirre med støvlene" og "slå til med jernhånd". Utvalget i Riksdagshuset skulle avgjøre om den norske frigjøringen skulle godtas, eller om det var nødvendig å bruke militæmakt for å opprettholde unionen. 

I følge nedtegnelsene og memoarene var det de konservative svenske politikerne som mente eneste løsning var å ty til militær maktbruk. Liberale Karl Saff, som senere ble statsminister, ville derimot ha en voldfri løsning. 

- Jeg anser det for å være et større brudd mot kulturen dersom svenskene skulle prøve å undertrykke den norske nasjonaliteten, skrev han i sine notater. 


Betinget løsning

Lederen av utvalget, Christian Lundeberg, ville ha en betinget oppløsning av unionen. Dette innebar å rive festningene langs svenskegrensen, et krav som mange trodde ikke ville bli godtatt og dermed resultere i krig. 

Under diskusjonene i utvalget startet den svenske regjeringen med skjulte forhandlinger med norske spioner i Stockholm. En militær etteretningstjeneste ble opprettet for å sondere etter informasjon hos fienden (Norge). 

Klokka 12 den 22. juni hadde utvalget blitt enige om et felles svensk forslag til unionsoppløsningen. 

- Når man så hørte at vi skulle komme til enighet, gikk det en lettelsens sukk gjennom alle, skrev biskop Gottfrid Billing. 


Regjeringen gikk av

Sveriges regjering hadde gått inn for en mye mildere linje overfor Norge enn den utvalgtet førte, så regjeringen Ramstedt måtte følgelig gå av. Christian Lundeberg ble ny statsminister.

Han ledet den svenske delegasjonen som presenterte de svenske vilkårene i Karlstad fra 31. august. Vilkårene virket urimelige og begge landene mobilisterte militære styrker. Situasjonen var svært anspent.

Løsningen ble at statsminister Lundeberg og den norske statsminister Michelsen møttes og inngikk private forhandlinger. Sammen sikret de freden. Den 9. oktober ble avtalen om unionsoppløsningen godkjent av Stortinget. Riksdagen fulgte i samme fotspor.

FREDSMANN: Statsminister Christian Michelsen gikk inn i private forhandlinger med den svenske statsministeren og sikret fred.
Christian Michelsen (står på 1. rad i midten) leser opp erklæringen om regjeringens embetsnedleggelse.