Norge og AKP (m-l)

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det går et spøkelse gjennom norsk politikk og kulturdebatt: den norske marxist-leninistiske bevegelsen. I sin tid tiltrakk den seg noen av de største litterære talentene og en rekke sosialt engasjerte ungdommer. Dels som følge av dens filosofiske og politiske grunnholdning, dels fordi bevegelsen ble ledet av mennesker med evner så vel i dialektikk som politisk manipulasjon, ble medlemmene ført inn i en dyrkelse av noen av de blodigste og mest autoritære politiske ledere og regimer.
  • At ml-ernes fyrtårn var diktaturer og deres idoler maktmennesker med blodige hender, var kjent allerede da de ble dyrket her hjemme. Det er derfor betenkelig nok at noen kunne være så enøyde at de ikke ville se dette, før hele den kommunistiske verden raste sammen.
  • Flere av de mest aktive og ledende ml-erne har, naturlig nok, fortsatt sitt engasjement og utfoldet sin begavelse etter at deres tidligere politiske tro ble kompromittert. Med jevne mellomrom dukker det derfor opp krav i offentligheten om at de skal ta avstand fra marxist-leninismen og alt dens vesen - og spøkelset rumler rundt på ny.
  • Det er lov å skifte mening, slik også Jens Stoltenberg påpekte i Stortinget i går, da han fikk spørsmål om sosialministerens fortid i AKP (m-l). Det må også være lov å sette en strek over fortida, uten at man til stadighet skal gjøre offentlig bot og uttrykke anger.
  • Det som likevel gjør det berettiget å holde temaet ferskt, er at ml-bevegelsen var autoritær og fundamentalistisk. Enkle svar på kompliserte spørsmål lå til grunn for så vel politikk som innflytelse. Ledelsen avkrevde full lydighet av sine medlemmer. Et oppgjør med disse holdningene blir aldri foreldet. De finnes langt ut over AKPs rekker. Å avsløre og bekjempe dem er ethvert liberalt menneskes plikt.
  • Vi må ikke innbille oss at den autoritære fare er overvunnet bare fordi tidligere ml-ere tar avstand fra sine ungdomssynder. Heller ikke må vi glemme at grensemerkene overfor ml-erne ble satt av folk på venstresida og ikke av markedsliberale som seinere har skrytt av seieren i den kalde krigen. Også de foretrekker enkle svar på kompliserte spørsmål, om de da overhodet oppfatter at det fins spørsmål.