Norge og EU ti år etter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Det er ti år siden det norske folk for annen gang sa nei til et lite fellesskap av vesteuropeiske land. Verden og EU har endret seg enormt siden den gang. Den kalde krigens konfliktlinjer er erstattet av fundamentalisme og intoleranse som i dag utfordrer våre verdier på en mer grunnleggende måte enn den kalde krigens trusler. Bakgrunnen er et Midtøsten i flammer, religiøs ekstremisme og vestlig kamp mot terror som truer de liberale verdier som europeiske demokratier er tuftet på. I dette nye bildet er EU i 2004 den viktigste dynamoen for økonomisk vekst, sosial utjevning og demokratisk utvikling i Europas ytterkanter. Etter den siste utvidelsen er EU en alleuropeisk organisasjon på tvers av det forrige århundrets skillelinjer. Og vi har på denne plass tidligere uttrykt håp om at det første muslimske land innlemmes i EU så raskt som mulig. Det er i seg selv langt viktigere for Europas forsvar mot fundamentalisme og intoleranse enn at Norge blir EU-medlem.

Isolert sett klarer vi oss bra utenfor EU. Ja-sidens spådommer i 1994 slo aldri til. Norsk territorium er ikke lenger direkte truet, vi er ekstremt rike og som energistormakt har Norge på viktige områder direkte motstridende interesser med EU. Men lite er i dagens verden farligere enn et fragmentert Europa uten ambisjoner om annet enn å verne om egen rikdom og makt. Samtidig kan EUs utvikling de neste ti åra vise seg å gjøre dagens norske EU-motstand til en ren anakronisme.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.