Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norge og EU ti år etter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ti år siden det norske folk for annen gang sa nei til et lite fellesskap av vesteuropeiske land. Verden og EU har endret seg enormt siden den gang. Den kalde krigens konfliktlinjer er erstattet av fundamentalisme og intoleranse som i dag utfordrer våre verdier på en mer grunnleggende måte enn den kalde krigens trusler. Bakgrunnen er et Midtøsten i flammer, religiøs ekstremisme og vestlig kamp mot terror som truer de liberale verdier som europeiske demokratier er tuftet på. I dette nye bildet er EU i 2004 den viktigste dynamoen for økonomisk vekst, sosial utjevning og demokratisk utvikling i Europas ytterkanter. Etter den siste utvidelsen er EU en alleuropeisk organisasjon på tvers av det forrige århundrets skillelinjer. Og vi har på denne plass tidligere uttrykt håp om at det første muslimske land innlemmes i EU så raskt som mulig. Det er i seg selv langt viktigere for Europas forsvar mot fundamentalisme og intoleranse enn at Norge blir EU-medlem.

Isolert sett klarer vi oss bra utenfor EU. Ja-sidens spådommer i 1994 slo aldri til. Norsk territorium er ikke lenger direkte truet, vi er ekstremt rike og som energistormakt har Norge på viktige områder direkte motstridende interesser med EU. Men lite er i dagens verden farligere enn et fragmentert Europa uten ambisjoner om annet enn å verne om egen rikdom og makt. Samtidig kan EUs utvikling de neste ti åra vise seg å gjøre dagens norske EU-motstand til en ren anakronisme.

Med Tyrkia som nytt EU-medlem vil dette enorme landets tilknytning trolig bli løsere enn dagens praktiske norske tilknytning. Som føderalt unionsprosjekt er EU lagt dødt, og vi ser konturene av et framtidas EU med flere hastigheter og integrasjonsgrader. Det kan paradoksalt nok føre til at det er EUs utvikling, og ikke det norske folk, som vil gjøre Norge til EU-medlem - i framtidas betydning av å være EU-medlem. Vårt håp er at Norge da også vil ta politisk ansvar i et fellesskap vi lenge har vært en praktisk og geografisk del av.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media