Norge og Japan gjør hvalkupp

Ved hjelp av land som Belize, Gambia, Togo, Mali og Mongolia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Siden 1986 har kommersiell hvalfangst vært forbudt av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Norge, Island og Japan, som alle bryter eller tøyer forbudet, har de siste årene blitt framstilt som de virkelig slemme gutta i klassen.

Hvalfangere i de tre landene skyter nå årlig rundt 2000 hval, i hovedsak for å selge kjøttet, og noe i  forskningsøyemed, som er unntatt fra forbudet. Nå vil de gi kampen mot den omstridte fangsten en alvorlig slagside.

Hvalfangerne får legitimitet

Den harpunbevæpnede trioen har vært nesten fullstendig isolert i sitt syn på forvaltningen av hvalbestandene og dyrenes eventuelle lidelser. Men fra å være stemplet som egoistiske miljøsyndere av verdenssamfunnet kan alt nå bli snudd på hodet, i hvert fall på papiret.

På møtet i IWC i juni vil de forhatte hvalfangstnasjonene etter alt å dømme klare å mobilisere et flertall i kommisjonen, trolig 33 mot 30, for en liberalisering av den offisiell internasjonale politikken på området, skriver The Independent i dag.

Blant kommisjonsmedlemmene som i år vil stemme i kor med Norge på IWC-møtet er land som Belize, Gambia, Togo, Mali og Mongolia - tidligere ikke kjent som profilerte hvalfangstforkjempere. De to sistnevnte landene har ikke engang en kystlinje.

Dagbladet har tidligere avslørt at også Norge har vært aktiv i lobbyismen for mer kommersiell hvalfangst, blant annet med hundretusenvis av kroner i bidrag til amerikanske og afrikanske organisasjoner med frynsete lobby-rykte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På sikt vil den før så unselige minoriteten gjøre alt den kan for å fjerne selve forbudet mot kommersiell fangst, noe som krever 75 prosent av stemmene i IWC. Det kan blant annet bety grønt lys for utstrakt fangst på spermhval, spekkhoggere og bardehvaler med effektive fabrikkskip.

SVÆRT OMSTRIDT: Da Norge i 1993 gjenopptok kommersiell fangst av vågehval, i strid med det internasjonale forbudet, skapte det avisoverskrifter verden over, og både fredelige og voldelige anslag fra miljøaktivister. Foto: SCANPIX
SVÆRT OMSTRIDT: Da Norge i 1993 gjenopptok kommersiell fangst av vågehval, i strid med det internasjonale forbudet, skapte det avisoverskrifter verden over, og både fredelige og voldelige anslag fra miljøaktivister. Foto: SCANPIX Vis mer

- Miljø-forræderi

Oppslaget til Independent viser med all mulig tydelighet hvilken oppfatning utenforstående har av den massive pro-fangst-lobbyismen.

Den høyt respekterte britiske avisa vier hele forsida si til saken, med tittelen «Det store forræderiet» over bildet av et blodig blinkskudd fra ei japansk hvalskute, og en ingress som konstaterer at det japanske kuppet som er i emning «vil føre til katastrofe for den truede dyrearten».

Den diplomatiske harpuneringen av miljøvernerne er mulig etter at Japan, ved hjelp av penger, durkdrevne amerikanske lobbyister og britiske PR-byråer de siste fem årene har fått med seg et svært spesielt kobbel av støttespillere, i hovedsak små land i Vest- og Nord-Afrika og karibiske øynasjoner.

- De kjøper flere og flere land, og når de nå får simpelt flertall kan de gjøre en rekke vedtak for å underminere fangstforbudet, og blant annet sikre seg formann og nestformann i kommisjonen, sier kampanjeleder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge til Dagbladet.no.

Miljøorganisasjonene står imidlertid maktesløse mot "kuppet" så lenge Japan kan manipulere sammensetnignen av IWC.

- Samtidig innkasserer norske myndigheter seire i hvalpolitikken som følge av stemmekjøpene. Nå må Norge og andre land ta grep for å sørge for at vitenskap og ikke penger styrer resolusjonene på dette området, advarer Gulowsen, som nå følger utviklingen med argusøyne.

Hans mer aggressive meningsfeller i Greenpeace var i full fysisk konfrontasjon med japanske hvalfangere så sent som i januar i år.

Norge og Japan gjør hvalkupp

Utilslørt byttehandel

Ifølge Independent har de nyrekrutterte medlemmene i IWC fått mange millioner i pengestøtte fra Japan, for eksempel fattige Guinea, som i 2002 ble tildelt rundt 45 millioner kroner i bistand for byggingen av et fiskemarked i hovedstaden Conakry. Praksisen med åpenlyse stemmekjøp ble uten særlig forsøk på å bortforklare det bekreftet av japanske myndigheter allerede i 2001.

- At Japan oppnår majoritet i IWC kommer til å bli en miljøkatastrofe, men verden ser ut til å ikke være klar over at det er i ferd med å skje. Landene som er motstandere av hvalfangst har knapt gjort noe får å stoppe det, sier Vassili Papstavrou i Det internasjonale fondet for dyrevelferd til avisa.

Karsten Klepsvik, den norske hvalfangstkommisæren, var 2. påskedag ikke tilgjengelig for kommentarer til utviklingen. Dagbladet.no kommer med mer om norske myndigheters syn på Japans stemmesanking.

<B>I SKUDDLINJEN:</B> Greenpeace og andre hvalmotstandere vil fortsatt aksjonere mot norske og japanske hvalskuter, men mister stadig flere juridiske argumenter som følge av Japans "bestikkelser" av U-land de siste åra.
<B>LUKSUSVARE:</B> Ulike produkter fra hval er populært i Japan, landet som også er den mest aggressive lobbyisten for økt fangst.
<B>KRITISK:</B> Britiske Independent legger ikke fingrene imellom i dagens utgave.