Norge og Kosovo

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med en betydelig grad av beklagelse meddelte utenriksminister Jonas Gahr Støre i går at Norge vil anerkjenne Kosovo som selvstendig stat. Han la avgjørende vekt på at det ikke lenger er noen grunn til å tro at forhandlinger mellom Serbia og Kosovo kan lede til en omforent løsning når det gjelder provinsens status. Samtidig er det heller ikke mulig å holde fast ved den nåværende, uavklarte situasjonen. Sist, men ikke minst, har det spilt en avgjørende rolle at de nordiske land og det meste av EU har sagt de vil anerkjenne Kosovo. Norge har ikke nok selvstendige grunner til å stå alene i forhold til våre nærmeste naboer og allierte.

Det var realpolitikken som seiret, men det er liten tvil om at anerkjennelsen skjer med delte følelser. Den annen verdenskrig førte til at tusenvis av jugoslaviske fanger ble sendt til arbeids- og konsentrasjonsleire i Norge. Det skapte bånd som er levende, ikke minst i statsminister Jens Stoltenbergs egen familie. Etter at krigen mot Serbia var over og Slobodan Milosevic ble styrtet, har Norge hatt et nært og fortrolig forhold til styresmaktene i landet. Det er grunnen til at utenriksministeren i går så sterkt understreket Norges nære forhold til Serbia og de serbiske lederne og på betydningen av å bevare denne relasjonen.

Når Kosovos uavhengighetserklæring møter så mye motstand, skyldes det folkerettslige forhold og frykten for at utbruddet skal bli kopiert av andre med sterke drømmer om selvstendighet. Her er nok å nevne flere russiske områder i Kaukasus, baskerland i Spania, Korsika og Skottland. I motsetning til de jugoslaviske republikkene, hadde Kosovo bare status som en serbisk provins. Når det internasjonale samfunnet godkjenner en slik type utbryterstat, skaper det uro i land med indre spenning mellom folkegrupper. Norge, som først ble selvstendig etter et dramatisk brudd med Sverige, kunne i lengden ikke unngå å anerkjenne Kosovo. Neste oppgave er å sikre forbindelsen med Serbia.