Norge på rentetoppen

Norge er på rentetoppen blant de moderne, vestlige land. Det vil også være tilfelle etter morgendagens hovedstyremøte i Norges Bank. Men vi kunne vært på bunn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske renter er de høyeste blant vestlige, moderne nasjoner. Den såkalte NIBOR-renten, det vil si den kortsiktige renten i pengemarkedet som bankene selv låner inn til, ligger på litt under 7,5 prosent. Det er rundt 2,7 prosentpoeng over nivået i de EU-landene som er knyttet til euroen, og hele 3,25 prosentpoeng over svenske renter. Selv britene, som har hatt en noe opphetet økonomi, har betydelig lavere rente enn oss nordmenn.

Penge- og statsobligasjonsrenter (alle tall i prosent)

Land  

6 mnd  

10 år  

Norge

7,3

5,9

Storbritannia

5,7

4,8

USA

5,4

5,0

Danmark

5,2

5,0

Euro

4,6

4,7

Sverige

4,2

4,8

Sveits

3,2

3,7

Japan

0,5

1,6

Situasjonen vil ikke være endret etter morgendagens hovedstyremøte i Norges Bank. Der skal det besluttes om det er grunnlag for å endre rentene, men ingen økonomer tror det blir noen nedjustering, selv om vi ligger på topp i verden blant de moderne, vestlige landene.

Ulike grunner

Men hvorfor skal Norge, som har så bunnsolid statsfinanser, behøve å ha en så høy rente?

Svaret ligger i både historien, nåtiden og fremtiden. Norge har en elendig historie når det gjelder inflasjon. Over tid har vi nemlig hatt høyere inflasjon enn våre handelspartnere, og høy inflasjon gjør det mindre interessant å investere i norske kroner. For at den norske kronen ikke skal svekke seg på grunn av den lavere etterspørselen, må rentene holdes høye. For øyeblikket er det imidlertid mer hensynet til det opphetede arbeidsmarkedet og vår relativt høyere prisstigning enn hensynet til valutakursen som er årsaken til å vi har en høyere rente.

Når sentralbanksjef Svein Gjedrem de facto har omdefinert Norges Banks hovedoppgave til å bekjempe inflasjon fremfor stabil valutakurs, vil renten også i fremover ligge høyere enn hos andre vestlige land. Om ikke akkurat like høyt som nå, nødvendigvis.

Rike, men dyre

Vi liker å omtale oss selv som ett av verdens rikeste land, men likevel gir ikke våre sterke statsfinanser oss lavere rente. Ja, selv spanjolene har lavere boligrente enn oss. Spanske boliglån koster i dag noe under 6 prosent innenfor av 60 prosent av takst, og noe over 6 prosent innefor for 80 prosent. Her hjemme begynner de beste boliglånene innenfor 60 prosent av takst på 8 prosent. Du trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å få tilsvarende boliglån som koster deg 5,5 prosent.

Urettferdig? Ikke nødvendigvis. Med Norges Banks nye pengepolitikk blir gode tider heretter motsvart av høyere renter. Dette riset bak speilet er Norges Banks forsøk på å endre oppfatningen av Norge på.

Kunne vært annerledes

Med de sterke statsfinansene vi har i Norge kunne vi strengt tatt ha hatt et rentenivå som var blant de laveste i Europa. Det kan kanskje komme til å skje en dag. Men da må altså Svein Gjedrem få varig og troverdig kontroll over inflasjonen i Norge. Da kan det bre seg en oppfatning om at norske kroner er det trygt å investere i.

Ta for eksempel Sveits. Et land med bunnsolid økonomi. Der har det i alle år hatt en svært lav rente, på grunn av streng penge- og finanspolitikk. Landet har derfor aldri vært plaget av inflasjon i nyere tid. I dag ligger pengemarkedsrentene i Sveits på 3,2 prosent. Det betyr at sveitserne trolig kan tå opp boliglån med rundt 4,5 prosent rente!

I Japan er lånerenten melom to og tre prosent. Men der er alt snudd på hodet. Økonomien og statsfinansene er svært svake, og pengemarkedsrentene ligger rentene på mellom null og én prosent! Det skyldes dårlige tider - svært dårlige tider. Selv lån med ti års rentebinding ligger på under tre prosent.

Kursrisiko

Før du løper og låner i japanske yen, må du huske på at yen, ifølge teorien, skal stige mot norske kroner, og at vinninga da fort går opp i spinninga.

Med en troverdig kamp mot inflasjon og mer ansvarsfulle politikere, kan vi her i Norge miste den tvilsomme førsteplassen på det europeiske rentebarometeret. Men det tar mange år å overbevise investorer om at norske kroner er en trygg plassering. Derfor er det tvilsomt at norske renter kommer ned mot europeiske med det første. I så fall ville det være fordi det går dårlig i norsk økonomi.

To valg

Så i mellomtiden får du velge: høy rente eller høy lønn. Pensjonistene og arvingene foretrekker det første, arbeidstakere i etableringsfasen det siste. Norges Bank skjeler ikke spesielt til noen av gruppene. Sentralbankens jobb er å sikre så stabil og høy økonomisk vekst som mulig uten at det resulterer i inflasjon. Det er en krevende oppgave, og for øyeblikket krever det altså en god del høyere renter i Norge enn i andre europeiske land. Men på lang sikt er det bra for landet.

I mellomtiden får vi se på de høye rentene som noe i nærheten av å ta tran - vondt, men sunt.

Artikkelen er produsert i samarbeid med Finanskanalen.no.