Norge Privat AS

Det har skjedd et taktskifte i privatiseringen av Norge. Det består i at regjeringspartiene og Frp nå suser av gårde på de skinnene som Ap har lagt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅ GÅR DET FORT i svingene. I dag vedtar stortingsflertallet at NSB, Posten og Luftfartsverket skal bli aksjeselskaper. Det vil skje til høylytte protester fra Ap, som for lengst har omdannet Telenor og Statoil til AS, og som med stort engasjement har solgt deler av disse selskapenes aksjer til private. Men når Ap omstrukturerer og privatiserer tar det i det minste litt tid. Vi andre, sønner og døtre av statstjenestemenn og alle som måtte befinne seg et sted på statsregulativet, har under Thorbjørn Jaglands trauste og langsommelige prosesser fått tid til å venne oss til tanken. Nå kommer endringen brått, en sein kveldstime i Stortingets samferdselskomité, blant politikere vi ikke har rukket å lære navnet på, i form av kortfattede formaninger til regjeringen: «Stortinget ber Regjeringen sette i gang arbeidet med å omgjøre NSB BA til aksjeselskap... Posten BA til aksjeselskap... Luftfartsverket til aksjeselskap».

SAMFERDSELSKOMITEENS vedtak er ikke begrunnet i innstillingen til Stortinget. D et vitner om hastverk. Men det er ingen tvil om at de er uttrykk for en klar vilje fra regjeringspartienes og Frp's side. De er av den klare oppfatning at AS-formen vil være til beste for virksomhetene, for kundene og for samfunnet. Selskapene blir mindre avhengige av offentlige bevilgninger og omstendelige politiske beslutninger. Styrer og toppsjefer vil få enda større armslag. NSB, Posten og Luftfartsverket kan som AS ta opp lån. En større økonomisk bevissthet og resultatorientering vil gjennomsyre virksomhetene. Framfor alt vil de kunne handle raskere i en raskt omskiftelig tid. Og politikerne er overbevist om at når gamle statlige monopolbedrifter får konkurranse, vil kundene få bedre tjenester enn i dag.

OMDANNING TIL HELEIDE statsaksjeselskaper er alltid et første skritt på veien mot privatisering, uansett hva KrF måtte hevde. De første tegn vil være nyheter om kraftige økninger av toppsjefenes lønninger og styremedlemmenes honorarer. Så kommer avsløringene av bonus- og opsjonsprogrammer so m skal lokke ledelse og stab til større innsats. Det neste vil være uttrykt engstelse fra de ansatte om hva som skjer med arbeidsplassene og med deres pensjoner. Opparbeidede rettigheter vil bestå, men nyansatte vil neppe bli medlemmer i Statens Pensjonskasse. Den samfunnsøkonomiske tenkningen vil vike for den bedriftsøkonomiske.

VIL LUFTFARTSVERKET AS like lett kunne flytte overskudd fra lønnsomme flyplasser til ulønnsomme? Eller med like lett hjerte? I dag er det i praksis det som skjer. Det er bare 3- 4 av landets flyplasser som går med overskudd. Namsos og Narvik lufthavner har dårlig trafikkgrunnlag og vil bare være et tapssluk for det nye aksjeselskapet. Riktignok sier ikke politikerne fra seg all kontroll. Men det er ikke alltid lett å stå imot massiv bedriftsøkonomisk argumentasjon fra styreledere og konsernsjefer. Vil et NSB AS i konkurranse med svenske eller franske togselskaper opprettholde ruter som i dag er ulønnsomme? Eller blir bussruter et fristende, men mer forurensende alternativ ? Vil Posten AS se seg tjent med å ha like lav porto over hele vårt vidstrakte land? Vil en privatisering via statsaksjeselskaper føre til at markedet for disse tjenestene fungerer bedre enn i dag? Vil sikkerheten bli bedre eller dårligere? Erfaringene fra Storbritannia og Danmark gir ikke entydige og klare svar på slike spørsmål. Amerikanske eiere av Tele Danmark er ikke svært mye villigere til å slippe konkurrentene til på nettet enn Telenor er det her hjemme. Private britiske togselskaper sliter med å få togdriften til å bli god og lønnsom.

DET ER LETT å gi Ap's Oddbjørg Starrfelt rett i at en slik omdanning av norsk infrastruktur burde vært utredet grundigere. Men samtidig lyder protestene hule når Ap i mange år har drevet omstrukturering på samme vis.

Vi så hvor lite en statlig eierandel på 33 prosent av Kreditkassen var verd da det kom et fett bud fra utlandet på bordet. I åra framover skal vi se hvor mye garantiene om full statlig kontroll over sykehusene er verd, når Ap har gjort grovj obben for høyrepartiene.