Norge ruster opp langs russergrensa

TROMSØ (Dagbladet): Norge og Russland er blitt venner og gode naboer. Likevel foretar Norge nå en gedigen militær opprustning langs russergrensa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Luleå møtes den norske og russiske utenriksminister i dag for å hylle det gode samarbeidet på Nordkalotten.

Den norske militære utbyggingen er ikke tema på Barents-møtet. Russland har flere ganger gitt høylytt beskjed om at den norske aktiviteten i grenseområdene er provoserende, det gjelder blant annet toktene til etterretningsskipet «Marjata».

Men norske militære myndigheter mener at russerne ikke har noen grunn til å reagere på utbyggingen som nå vil skje langs grensa.

- Vi innfører ny teknologi for å oppnå en effektiv grenseovervåking også i mørke og når sikten er dårlig, forklarer oberstløytnant Hugo Østreng, som er sjef for Garnisonen i Sør-Varanger (GSV).

De totale investeringene langs den 196 kilometer lange norsk-russiske grensa vil beløpe seg til rundt 100 millioner kroner. Utprøvingen av utstyr vil begynne i år.

- Er det ikke paradoksalt å ruste opp langs grensa nå som den kalde krigen er avløst av fred og fordragelighet?

- Kontrollen baserer seg på grenseavtalen fra 1949. Det vi gjør nå, er bare tiltak for å kunne etterleve denne avtalen på beste måte. En effektiv grensekontroll er i begge lands interesse, sier Østreng.

Oberstløytnant Østreng vil ikke kommentere konkret hva slags avansert utstyr som nå skal utplasseres langs grensa. Det er snakk om både mobile instrumenter og faste installasjoner.