Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)

Norge satt under superpress

Strasbourg presser Norge knallhardt etter at barnemora Trude knuste Norge i en betent barnevernssak i fjor høst.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 34 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Norge har krenket Trudes og hennes sønns rettigheter, slo Storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg fast 10. september 2019.

Alle 47 medlemsland i Europarådet er pliktet til å innrette seg etter rettspraksis fra EMD, som overstyrer nasjonal lovgivning.

Den knusende dommen, signert av 13 av storkammerets 17 dommere, gir Norge seks måneder fra avsigelsesdatoen til å komme med en handlingsplan for hvordan staten vil etterleve dommen og sørge for at landet i framtida ikke begår liknende krenkelser av menneskerettighetene.

Norge har dermed frist for å levere en slik handlingsplan 10. mars 2020.

Dagbladet har fått tilgang på dokumenter som viser at Strasbourg, i denne prosessen, har satt Norge og norsk barnevern under betydelig press.

Prosessen overvåkes av Europarådets avdeling for gjennomføring av dommer (Department for the Execution of Judgments of the European Court of Human Rights).

VANT OVER STATEN: Ken og Vibeke vant over staten i Strasbourg. Saken er den niende av hele 35 norske barnevernssaker som er tatt til behandling i Menneskerettsdomstol siden desember 2015. Reporter: Asle Hansen / Dagbladet Vis mer

Avdelingen fungerer som sekretariat og rådgiver for Ministerkomiteen i Europarådet, som til sist må godkjenne Norges etterlevelse av dommen, før saken blir formelt avsluttet.

Trudes sak

Da barnevernet i 2012 overbeviste det norske rettsapparatet om at Trudes sønn skulle adopteres bort til fosterforeldre, hadde den unge mora allerede fått et nytt barn som hun fikk beholde omsorgen for.

I dag lever Trude sammen med ektemann og deres to felles barn, en gutt og ei jente.

Eldstesønnen har hun ikke sett siden han var tre år gammel. Det er åtte år siden.

Staten vurderte altså at Trude er god nok mor for to av sine tre barn.

En sentral påstand i saken er at babyen hennes hadde et vekttap etter fødsel som barnevernet mente Trude ikke innså alvoret i.

Det ble hevdet at gutten var så underernært at det kunne stå om livet.

Objektive dokumenter i saken, tyder på noe annet, som Dagbladet satte søkelys på 9. april 2019.

15. oktober 2018, to dager før sakens ble behandlet i EMDs storkammer, avslørte Dagbladet at det hadde oppstått et venninneliknende forhold mellom barnevernets saksbehandler og fostermora som senere ble adoptivmor for Trudes eldste sønn.

Trudes franske advokat, Grégory Thuan Dit Dieudonne, la avisartikkelen fram for de 17 storkammerdommerne som bevis.

«Key case»

Søk i Menneskerettsdomstolens database viser at Trudes sak var blant bare 11 storkammerdommer i 2019.

Det er altså svært sjelden at saker blir behandlet i storkammeret i domstolen som i fjor avsa nær 1100 dommer.

I likhet med 8 av fjorårets 11 storkammerdommer, har dommen i Trudes sak nå fått status som «key case» - nøkkelsak.

I alt var det bare 24 dommer som i fjor fikk slik status, ifølge en EMD-publikasjon.

For å oppnå «key case»-status, må saken vurderes å kunne gi «et vesentlig bidrag til utvikling, presisering eller modifisering av rettspraksis».

- De fleste storkammersaker får status som «key case». Det er høyeste klassifiseringsnivå, og disse sakene vurderes å ha størst rettslig verdi, sier Grégory Thuan Dit Dieudonne til Dagbladet.

Norges EMD-agent, advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten, mener Meneskerettsdomstolen gjerne setter en slik merkelapp på viktige avgjørelser.

- De har satt det her fordi det er en storkammerdom, mener Emberland.

Professor og dekan ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvik, er ekspert på såkalte artikkel 8-saker i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som omhandler retten til privat- og familieliv.

- Nær alle storkammerdommer blir rubrisert som «key case». Sakene kommer ikke til Storkammeret, med mindre de reiser grunnleggende spørsmål om forståelsen av konvensjonen, forklarer Søvig.

Ifølge Utenriksdepartementet (UD) er dette er en klassifisering av saker som EMD bruker for å identifisere særlig viktige eller prinsipielle saker.

- Denne saken ble avgjort av EMD i storkammer, noe som i seg selv indikerer at det er en sak av særlig viktighet, sier kommunikasjonsrådgiver Siri R. Svendsen i UD.

Dette sier Strasbourg

17. oktober 2019, en drøy måned etter storkammerdommen mot Norge falt, mottok Norges faste delegasjon til Europarådet i Strasbourg, som er underlagt Utenriksdepartementet, et brev fra Ministerrådets sekretariat.

Der går det klart fram hva Strasbourg selv mener Trudes dom sier om barnevernets og det norske rettsapparatets håndtering av den betente tvangsadopsjonssaken.

I korte trekk påpeker avdelingsleder Pavlo Pushkar i Europarådets avdeling for gjennomføring av dommer følgende:

  • Norge har ikke utført en genuin balanseringsøvelse mellom interessene til barnet og hans biologiske familie, men har bare fokusert på barnets interesser.
  • Norge har ikke seriøst overveid muligheten for barnets gjenforening med sin biologiske mor.
  • Det har vært mangler i beslutningsprosessen: 1) Det var få samvær med store tidsintervaller, noe som ga begrensede beviser for mors omsorgsevne. 2) Psykolograpportene var to år gamle da tingretten avsa sin dom. 3) Tingretten tok spesielt hensyn til guttens sårbarhet, uten å forklare hvordan den sårbarheten fremdeles kunne være der, til tross for at han hadde bodd i fosterhjem siden han var tre uker gammel.

Deretter påpeker Pushkar at Norge i 2018 ble dømt i en annen barnevernssak, hvor EMD stadfestet krenkelse fordi en romkvinne ble nektet samvær med sitt barn, men hvor EMD også kritiserte Norge for manglende fokus på gjenforening av familien.

«I tillegg er det foreløpig 24 saker tatt til behandling i EMD mot Norge knyttet til barnevern», påpekes det.

I fjor høst slapp EMD inn ytterligere et godt knippe norske barnevernssaker. Totalt er nå hele 35 barnevernssaker tatt til behandlingen i Menneskerettsdomstolen fra desember 2015 og fram til i dag.

- Tettere tilsyn med Norge

Videre i brevet til norske myndigheter 17. oktober i fjor varslet Pushkar at Ministerkomitéen kan komme til å klassifisere storkammerdommen i sitt møte i desember 2019.

Som sagt så gjort.

Ministerkomiteen vedtok i sitt menneskerettighetsmøte 3. til 5. desember 2019, etter forslag fra sekretariatet, at Trudes sak skal behandles under såkalt «enhanced procedure» - forsterket prosedyre, opplyser UD.

- En forsterket tilsynsprosedyre innebærer et tettere tilsyn med Norges oppfølging av dommen. Det åpner blant annet for at saken kan bli gjenstand for debatt i Ministerkomitéens møter. Barne- og familiedepartementet arbeider nå med en skriftlig rapport til Ministerkomitéen om den individuelle og generelle oppfølgingen av storkammerdommen, sier kommunikasjonsrådgiver Siri R. Svendsen i UD.

- De fleste saker blir behandlet i standard prosedyre. Forsterket tilsyn gjelder saker som fordrer Ministerkomitéens oppmerksomhet som følge av sakens art eller de spørsmål saken reiser, sier avdelingsdirektør Pushkar til Dagbladet.

Ministerkomitéen ga Trudes sak merkelappen «complex problems» - sammensatte problemer.

Europarådets avdeling for gjennomføring av dommer opplyser at forsterket prosedyre «brukes i saker som krever presserende individuelle tiltak eller avslører viktige strukturelle problemer».

Slik følger Strasbourg opp

Avdelingen, som er sekretariat og rådgiver for Ministerkomitéen i Europarådet, fører tilsyn med hvordan statene implementerer Menneskerettsdomstolens dommer.

Fire ganger i året, i mars, juni, september og desember, avholder Europarådets ministerkomité menneskerettsmøter (CMDH), der den nasjonale gjennomføringen av utvalgte dommer av særlig viktighet diskuteres.

På disse møtene diskuteres både individuelle tiltak, slik som utbetaling av erstatning, og generelle tiltak, slik som gjennomføring av nødvendige lovendringer for å unngå tilsvarende menneskerettsbrudd i framtida.

De langt fleste dommer i EMD følges imidlertid opp uten direkte involvering av Ministerkomitéen, opplyser Utenriksdepartementet.

Hele Norges coronakart