Det var i forrige uke at Sveriges helseminister Lena Hallengren tok kontakt med sin norske kollega Bent Høie (H).
Spørsmålet var om ikke Norge kan sende propofol over grensen, medisinen som brukes for å behandle coronapasienter.
Propofol er et narkosemiddel med svært kort halveringstid som gjør at man kan dosere den fortløpende opp mot puls og blodtrykk.
– Jeg hadde en samtale med den norske helseministeren der jeg fortalte om situasjonen i Sverige. Vi ble enige om å forsøke å løse situasjonen på best mulig måte, sier Hallengren i en pressemelding.
- Heltene får regninga
2600 enheter til Sverige
Samtalene bekreftes av Bent Høie.
– Norge har fått en forespørsel fra svenske myndigheter om bistand, og Legemiddelverket har derfor tillatt parallelleksport av legemiddelet propofol til Sverige, sier Bent Høie til Dagbladet.
I det nordiske helseberedskapssamarbeidet plikter landene å hjelpe hverandre så langt det er mulig.
Smittesituasjonen i Norge og Sverige er svært forskjellig. Norge har så langt hatt 228 dødsfall som følge av corona og 8000 bekreftet smittet. Sverige har på sin side hatt 3313 dødsfall og over 27 000 bekreftet smittet.
Sverige har hatt mangel på propofol som følge av det store antallet pasienter, mens Norge altså har et overskudd. Det anslås fra helsedepartementet at Norge kan sende 2600 enheter propofol til Sverige. Eksporten starter neste uke.
Busch Thor: - Norge har lykkes
– Vi ønsker å legge til rette for å bistå andre land når det er behov for det, og særlig våre nordiske naboland, sier Høie.
- Første gang
Det var Anne Markestad ved Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap som først fikk henvendelsen fra Sverige om ikke Norge kunne sende propofol.
Markestad har jobbet med legemiddelberedskap på nasjonalt nivå siden 2011.
– Dette er først gang jeg er med på at vi hjelper våre naboland i en beredskapssituasjon for legemidler, sier Markestad.
Sverige har en annen organisering enn Norge når det gjelder legemiddelberedskap.
– Vi har en nasjonal styring og nasjonale beredskapsslagere og har hatt det nasjonale senteret for legemiddelmangel og -beredskap siden 2016. I Sverige er det organisert i regioner der den ene regionen ikke vet hva den andre har på lager. Sverige forsøker nå å kopiere Norge så godt de kan og lage en ny organisering, forteller Markestad.
Markestad fortalte Dagbladet 13. mars at hun var «bekymret», men ikke «svært bekymret» over legemiddelsituasjonen i Norge. Hun kan nå fortelle at hun ser lysere på situasjonen enn for to måneder siden.
– Vi har en veldig god leveringssituasjon og gode lagre. Vi har også gode lagre av anestesilegemidler, så det er ingenting i veien for normal drift på sykehusene. Det er betraktelig bedre i dag enn da coronaepidemien kom. Vi har fått inn en god del leveranser, men aller viktigst – vi har hatt langt færre covid 19-pasienter enn vi planla for.
