TAKKER: Zsolt Bauer og den ungarske miljøstiftelsen REC er blant dem som har nytt godt av Norges milliardbidrag til prosjekter i EU-land. Stiftelsen har gjort om en 40 år gammel sovjetbygning i Szetendre utenfor Budapest til et solcelledrevet konferansesenter helt uten CO2-utslipp.
Foto: Trygve Mellvang-Berg / SCANPIX
TAKKER: Zsolt Bauer og den ungarske miljøstiftelsen REC er blant dem som har nytt godt av Norges milliardbidrag til prosjekter i EU-land. Stiftelsen har gjort om en 40 år gammel sovjetbygning i Szetendre utenfor Budapest til et solcelledrevet konferansesenter helt uten CO2-utslipp. Foto: Trygve Mellvang-Berg / SCANPIXVis mer

Norge sikrer historisk klokkeklang i Budapest

Mens Kirke-Norge trygler staten om mer penger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens Kirke-Norge trygler staten om mer penger til vedlikehold av landets kirkebygg, bruker regjeringen flere hundre millioner på oppussing av gudshus i EU.

Noe over en femdel av de godt over 2 milliarder kronene Norge betaler årlig i den såkalte EØS-kontingenten, går til prosjekter innen bevaring av kulturarv i EU.

Så langt i den inneværende femårsperioden er det av dette igjen blitt tildelt 27 millioner euro, om lag 250 millioner kroner, til oppussing av gudshus i EUs minst bemidlede land.

Kimer i klokker

Ett av prosjektene som nyter godt av norsk støtte, er oppussingen av Matthias-kirken i Budapest. Kirken er byens best kjente og en stor turistattraksjon med hundretusener av besøkende årlig. Den ligger i hjertet av Budas slottsområde og er ett av landemerkene i den historiske delen av den ungarske hovedstaden.

Her betaler EØS-midlene rundt 3 millioner kroner for at kirken, som står på verdensarvlisten, igjen skal bli utstyrt med fullt fungerende kirkeklokker.

- Uten de norske midlene ville ikke dette vært mulig, sier nestsjefen for restaureringen, Mateffy Balazs, til NTB.

Pengene brukes på å rekonstruere tre av kirkeklokkene, som ble ødelagt da kirken nesten ble lagt i ruiner under beleiringen av Budapest i 1944-45. Samtidig setter man inn et tyskprodusert pendelanlegg for de totalt fem klokkene som skal på plass i tårnet, slik at de igjen kan svinges av full kraft.

- Dette er veldig viktig for oss på grunn av historien til kirken, forklarer Balazs.

På 1400-tallet, da kirken fikk sin nåværende form, beordret nemlig paven at kirkeklokkene skulle ringe hver dag klokken 12 for å minnes at ungarerne holdt stand mot tyrkerne i 70 år og skjermet Europa for invasjonen fra øst.

- Siden andre verdenskrig har det imidlertid ikke vært skikkelig klokkeklang her, sier Balazs.

Også 27 andre gudshus i Øst-Europa får penger fra de i hovedsak norskfinansierte EØS-midlene.

Mangler 13 milliarder

Samtidig som regjeringen punger ut til EU, sliter Kirke-Norge med å få staten på banen for å dekke inn det stadig voksende etterslepet på vedlikeholdet av kirkene i Norge.

Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) anslår etterslepet på landets 1620 kirker til formidable 13 milliarder kroner.

- Dette er den summen som trengs for å forhindre at kirkebyggene forfaller. Hvis vi med rehabilitering også tar med kostnader ved å gi tilgangsmuligheter for funksjonshemmede og gjøre kirkebyggene mer funksjonelle, snakker vi om helt andre summer, sier informasjonssjef Oscar Garnes i KA til NTB.

Kirkevergene kan gi en rekke eksempler på vanskjøttede bygg som skriker etter oppussing. Som Lofotkatedralen i Vågan, den største katedralen i Nord-Norge, der treverket råtner. Eller Horg kirke i Sør-Trøndelag, der taket er i så dårlig forfatning at kirkeledelsen i august i år frarådet folk å gå nær kirken.

EU vil ha mer

Kirkene sliter med å bli prioritert i kommunale budsjetter, og øremerkede midler fra staten er det lite av. I statsbudsjettet neste år er det satt av 800 millioner til rentefrie lån til kommunene for kirkeoppussing, i år var det ingen slik ordning.

- Kommunene må ta opp lånene, men slipper renteutgiftene. Det statlige bidraget utgjør «bare» 4-5 prosent, altså 32-40 millioner, konstaterer Garnes.

Han håper nå kirkene vil bli prioritert i den tiltakspakken som regjeringen skal legge fram på nyåret for å få fart på økonomien, hvor byggebransjen trolig blir vektlagt.

Om behovet i Norge er stort, er det trolig enda større i de østlige EU-landene. Det er blant argumentene EU framfører når de krever at Norge trapper opp bidraget til EØS-midlene med nærmere 70 prosent når en ny avtale skal tre i kraft 1. mai neste år.

(NTB)

DRYPPER PÅ KLOKKEREN:
Nestsjefen for oppussingen av Matthias-kirken i Budapest, Mateffy Balazs, er svært glad for det norske bidraget til restaureringen av klokketårnet i kirken. Prosjektet er ett av 28 kirkebygg som nyter godt av hundrevis av millioner kroner fra EØS-midlene.
Foto: Trygve Mellvang-Berg / SCANPIX
DRYPPER PÅ KLOKKEREN: Nestsjefen for oppussingen av Matthias-kirken i Budapest, Mateffy Balazs, er svært glad for det norske bidraget til restaureringen av klokketårnet i kirken. Prosjektet er ett av 28 kirkebygg som nyter godt av hundrevis av millioner kroner fra EØS-midlene. Foto: Trygve Mellvang-Berg / SCANPIX Vis mer