Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Trude knuste Norge i Strasbourg

- Norge sitter igjen med svarteper

Barnevern-nestor mener det sviende nederlaget i Menneskerettsdomstolen går ut over Norges omdømme.

VANT: Trude knuste Norge i Strasbourg. Video: Asle Hansen Vis mer

- Uansett analyse av dommen fra Strasbourg, sitter Norge igjen med svarteper. Den gjør noe med vårt omdømme der ute, og det må vi ta på alvor, sier Geir Kjell Andersland, fra talerstolen i Stortingets kinosal.

Andersland er barnerettsjurist, tidligere mangeårig fylkesnemndsleder og regiondirektør i Bufetat, region vest.

Barnevern-nestoren var en av foredragsholderne da Senterpartiet 17. september inviterte til åpent seminar om tilstanden i norsk barnevern, nøyaktig ei uke etter at Norge ble dømt i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i en betent barnevernssak - saken til Trude som staten har ment bare er god nok mor for to av sine tre barn.

EMD-STORM MOT NORGE: Her er saken som startet Menneskerettsdomstolens hardkjør mot Norge. Se bildene fra Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

- Dårlig jobb

Andersland etterfulgte direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som var den første til å kommentere den ferske EMD-dommen under seminaret.

Trommald hevdet at det er fylkesnemnd og domstol som får kritikk av EMD i tvangsadopsjonssaken, og at dette ikke betyr at det kommunale barnevernet hadde gjort en dårlig jobb i forkant.

Andersland gikk i rette med dette i sitt innlegg.

- Hva sier EMD-dommen egentlig? At domstolen begrunnet for dårlig er bare halve sannheten. Før det kom dit, gjorde barnevernet en for dårlig jobb, slår Andersland fast.

På spørsmål fra Dagbladet, under en seanse der foredragsholderne svarte på spørsmål fra salen, justerte Trommald sin analyse av EMD-dommen. Hun uttalte da at hun er på linje med Andersland, som mener dommen også inneholder kritikk av barnevernets arbeid.

Fem sviktområder

Andersland tar til orde for at det bør opprettes en barnevernkommisjon i Norge.

KRENKET AV NORGE: 10. september falt dommen i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg som slår fast at tvangsadopsjonen av Trudes førstefødte var en krenkelse av både barnets og moras rettigheter. Foto: EMD
KRENKET AV NORGE: 10. september falt dommen i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg som slår fast at tvangsadopsjonen av Trudes førstefødte var en krenkelse av både barnets og moras rettigheter. Foto: EMD Vis mer

- Det finnes godt barnevern, men også mye dårlig som gjør stor skade. Vi har derfor behov for en uavhengig gjennomgang av norsk barnevern, sier Andersland.

Barnerettsjuristen mener også at vi må ta en grunnleggende debatt om hva som skal være barnevernets samfunnsmandat. Skal det være slik som i dag, hvor barnevernet har et janusfjes?

VANT: Trude knuste Norge i Strasbourg. Video: Asle Hansen Vis mer

Andersland påpeker at barnevernet i åtte av ti saker er en hjelper. Samtidig er det også slik at barnevernet, i en rekke tilfeller, tilrettelegger for fylkesnemndenes tvangsvedtak overfor barn og familier. Vi trenger altså en debatt om hvorvidt barnevernet fremdeles skal både være hjelpende og intervenerende, mener han.

Andersland trekker fram fem områder han mener barnevernet svikter på i dag:

  • Svikt i barns medvirkning
  • Svikt i barnevernets kompetanse
  • Svikt i håndteringen av akuttsaker
  • Svikt i samhandling med øvrig hjelpeapparat
  • Svikt i barnevernsinstitusjonene

- Jeg har sett hvordan det svikter, senest som gransker av barnevernssaker, sier Andersland.

- Følger ikke loven

Han viser til at han, sammen med advokat Thea Totland, ble han leid inn av det offentlige for å granske barnevernet i Samnanger kommune. For ikke lenge siden kom de med sin rapport, hvor de påpekte at det lokale barnevernet hadde begått lovbrudd, omtalt av NRK 12. august.

Også advokat Thea Totland i Barneadvokatene holdt innlegg under seminaret tirsdag.

- En god start ville være om barnevernet forholdt seg til gjeldende lover og regler. Slik er det ikke i dag, sier Totland.

Advokaten ser det som problematisk at barneverntjenesten tidlig i et saksforløp ser for seg at det må bli en langvarig omsorgsplassering. Det betyr som regel få samvær mellom foreldre og barn, noe som gjerne går utover tilknytningen dem imellom.

Loven sier at omsorgsovertakelse skal være et midlertidig tiltak, og at det skal jobbes for tilbakeføring i saker hvor det er mulig.

Totland mener norsk restriktiv samværspraksis er til hinder for tilbakeføring, og således er i strid med norsk lov og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

- Gjennom mine år som advokat på dette feltet, har jeg til gode å oppleve at barnevernet sier at det ikke skal være snakk om en langvarig plassering, sier Totland.

Følgefeil

Totland påpeker også at feil barnevernet gjør ofte blir til følgefeil som henger ved i den videre saksbehandlingen.

- Min opplevelse er at nemnd og rett ofte ikke fanger opp dette. Dermed gis det heller et slags godkjenningsstempel på det arbeidet barnevernet har gjort.

Bufdir-direktør Mari Trommald snakket i sitt innlegg om at de er i gang med kompetanseheving i barnevernet.

«I perioden 2017-2024 skal vi gjennomføre et kvalitets- og kompetanseløft i de kommunale barnevernstjenestene. Tiltakene skal bidra til at barn, unge og familier møter ansatte med høy faglig kompetanse og tjenester av god kvalitet», heter det på Bufdirs hjemmeside.

«Stort alvor»

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf) viser også til at det er igangsatt et «historisk kompetanseløft» for det kommunale barnevernet.

I et skriftlig svar 18. september, på spørsmål fra den uavhengige stortingsrepresentanten Ulf Leirstein om hvordan Norge vil følge opp den ferske EMD-dommen, skriver Ropstad at departementet «kjenner godt til utfordringene i barnevernet» og at det i 2019 alene er satt av over 80 millioner kroner til dette arbeidet.

Ropstad legger heller ikke skjul på at departementet tar EMD-dommen «på stort alvor».

- Kjernen i flertallets kritikk er at tingretten ikke foretok en tilstrekkelig bred vurdering da de ga samtykke til adopsjon i 2012. Den biologiske moren er tilkjent erstatning, som vil bli utbetalt. Det er de rettslige følgene av dommen, skriver Ropstad.

Barne- og familieministeren viser videre til at forslaget til ny barnevernslov er under utvikling og at all praksis i EMD vil vurderes i dette arbeidet.

- Departementet vil vurdere om dommen vil påvirke regelverket, etter å ha fått vurdert innholdet i dommen nærmere. Når det gjelder de øvrige norske barnevernsklagene som er brakt inn for EMD, følger vi dem grundig opp. Hver sak må imidlertid vurderes konkret. Det er for tidlig å si noe sikkert om betydningen av denne dommen for de øvrige norske barnevernssakene, skriver Ropstad.

I alt 26 norske barnevernssaker er tatt til behandling i menneskerettsdomstolen siden desember 2015. 22 av disse er fremdeles under behandling i Strasbourg.

  • Vi gjør oppmerksom på at Dagbladets journalist Asle Hansen også holdt et innlegg under stortingsseminaret tirsdag 17. september om situasjonen i barnevernet fra et mediaperspektiv.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media