STRAMMER INN: De parlamentrarisk lederne i Høyre, Trond Helleland (t.v) og Harald Nesvik (Frp) legger fram 15 tiltak som skal bremse asyltilstrømmingen til Norge. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
STRAMMER INN: De parlamentrarisk lederne i Høyre, Trond Helleland (t.v) og Harald Nesvik (Frp) legger fram 15 tiltak som skal bremse asyltilstrømmingen til Norge. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

- Norge skal ikke være noen fristad

- Vi må sende signal om at det ikke bare er å komme hit og få velferdsgoder som norske skattebetalere har bygd opp, sier Frp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Norge skal ikke framstå som et land med andre og bedre ytelser enn andre sammenlignbare land.
Vi vil sende et klart signal om at Norge ikke skal være noe fristed for mennesker uten beskyttelsesbehov, men  som kommer hit for å ta del i velferdsordninger norske skattebetalere har opparbeidet, sier Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik.

- Sende sterkt signal Sammen med Høyres parlamentariske leder Trond Helleland la han i kveld fram en liste på 15 forslag til innstramming i asylpolitikken. Målet er å begrense asylstrømmen til Norge.

- Det aller viktigste nå er å sende ut et signal om at de som kommer uten beskyttelsesbehov, ikke ikke vil få bli, og helst ikke bør komme hit. Jeg håper dette er tiltak vi kan få på plass raskt, sier Høyres parlamentariske leder Trond Helleland.

Lista er oversendt Venstre og KrF. Dersom regjeringspartiene for støtte for innstrammingstiltakene i høst, kan tiltakene iverksettes fra årsskiftet.

Bredest mulig - Vi utfordrer nå de andre partiene som har sagt at de vil stramme inn, til å komme med sine forslag til innstramming, slik at vi kan se om det er ytterligere tiltak som kan samle et bredest mulig flertall. Vi er en mindretallsregjering og må ha flertall. Men det viktigste er ikke hvor bredt det er, men at vi vedtar innstramminger. For det er viktig å få sendt et kraftig signal nå ut over landets grenser, sier Nesvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan prosessen blir videre, er uklart, men de parlamentariske lederne for de andre partiene på Stortinget vil trolig bli innkalt til forhandlinger om forslaget.

På spørsmål om Frp må ha igjennom alle 15 punktene, svarer Nesvik at andre må gjerne komme med andre innstrammingstiltak.

- Liberalisering utelukket - Liberalisering er ikke fokuset nå, det vil være en avsporing nå,  sier han. Også Helleland understreker at forslag om liberalisering ikke er aktuelt å gå inn på. Det er innstramming som gjelder nå.
På spørsmål om Frp må få innfridd alle 15 punktene for å være med på et forlik, sier Nesvik:

- Vi søker flertall for alle forslagene. Det kan være ulike flertallskonstellasjoner. Forslagene vi legger fram er konkrete og nødvendige.

Helleland sier at forlik ikke innebærer et bredt kompromiss.

- De partiene som vil ha innstramming, får sette seg ned og lage en liste som bidrar til innstramming, sier Helleland. Han sier det er en fordel med en bredest mulig støtte til innstrammingstiltakene, for å sende ut et klart signal om at Norge fører en streng, men rettferdig asylpolitikk.

Ikke Sandberg-gruppe I Frp har en gruppe ledet at Per Sandberg jobbet med forslag til innstramminger. Til NTB sa Sandberg tidligere i dag at lista var ferdig.

På spørsmål om Høyre har sluttet seg til Frps forslag sier Helleland at Høyre også har jobbet med innstrammingstiltak siden regjeringen la fram sitt tilleggsnummer til statsbudsjettet, men mer«i det stille».

- Vi har begge kommet med konkrete innspill, sier Helleland.

- Vi har ikke hatt en arbeidsgruppe. Noen representanter som har hatt hatt ansvar for asylfeltet og kjenner det feltet godt, har kommet med forslag, sier Nesvik.

Frp vil ha mer Han sier at det ikke er en uttømmende liste for Frp sine ønsker om innstramming.

- Vi er to partier, og må samle oss om det vi er enige om. Frp er et parti som har enda flere tiltak vi vil jobbe for framover. Men vi har fått gjennomslag for tiltak som er svært viktige for oss, sier Nesvik.

Så langt tyder reaksjoner fra andre politiske partier på vilje til kraftig innstramming. Aps Helga Pedersen sier Ap kan kvittere ut de fleste tiltakene over bordet.

- Dette tyder på at et bredt politisk flertall ønsker innstramming. Det i seg selv er et viktig signal som går ut til mange. Da har også regjeringen større legitimitet i sitt arbeid for å forebytte at de som ikke har grunnlag for å få opphold i Norge, kommer hit, sier Helleland.

- Hva hvis samarbeidspartiene Venstre og KrF ikke støtter innstrammingene?

- Det vil være utfordrende hvis Venstre og KrF ikke vil være med på innstramminger, særlig fordi vi har en samarbeidsavtale og en asylavtale med dem. Men jeg håper og ønsker at de vil være med og bidra til innstramming, sier Helleland.

Enighet i Frp Lista på 15 forslag er gjort kjent i Frps stortingsgruppe, og ifølge Nesvik har alle som har svart, sluttet seg til tiltakene
 
Blant tiltakene er innskrenkninger i reglene for familiegjenforening, mer bruk av midlertidig opphold, rask retur av personer som ikke har beskyttelsesbehov, mer bruk at matkuponger istedenfor kontantytelser.

Regelen i utlendingsloven om at personer som har vært her 15 måneder uten å fått sin sak behandlet, får automatisk midlertidig oppholdstillatelse, blir midlertidig opphevet.

Retur og bistand Frp og Høyre vil også knytte bistand til retur, dvs. at land som mottar bistandsmidler fra Norge, må ta imot egne borgere som søker asyl i Norge, men får avslag.

Et gammelt Frp-krav, om penger til returkostnader skal gjøres om til en overslagsbevilgning, står også på liste. I praksis betyr det at det er behov for penger til å gjennomføre retur, budsjettrammer, som avgjør kapasiteten. Dette mener Nesvik vil gi rask innstrammingseffekt.

Frp og Høyre vil sette i gang et arbeid for å vurdere om internasjonale konvensjoner, som flyktningekonvesjonen, er tilpasset en situasjon med store migrasjonsutfordringer.

Dette vil de ha Her er de 15 punktene Høyre og Frp vil ha på plass.

1. Sikre retur av personer som søker asyl til Norge og som har hatt opphold i Russland, og gi dette arbeidet høyeste prioritet. 

2. Prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Som en følge av dagens pressede situasjon, er det viktig at myndighetene har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Post for utsendelse av kriminelle utlendinger og asylsøkere med endelig avslag bes derfor omgjort til en overslagsbevilgning i statsbudsjettet. 

3. Arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur. 

4. En instruks om en fornyet vurdering av beskyttelsesbehovet både ved fornyelse og permanent oppholdstillatelse innføres innen 1. januar 2016. Dersom grunnlaget for opphold kan ha falt bort som følge av politiske, sosial eller humanitære forbedringer i hjemlandet, skal utlendingsmyndighetene uten ugrunnet opphold starte med tilbakekall av oppholdstillatelsen til de som fikk opphold på slikt grunnlag. 

5. Et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Samme proposisjon skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold, i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier. Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av først halvår 2016. Stortinget samtykker til at departementet med en slik frist får anledning til ikke å følge normale prosedyrer for høringer. 

6. Et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger. Proposisjonen skal inkludere, men er ikke begrenset til, innføring av underholdskrav i tilfeller hvor familielivet kan utøves i et annet land enn Norge, vilkårene for familiegjenforening i tilfeller hvor familien har opphold også i et annet trygt område, strengere regler for familieinnvandring til foreldre til enslige mindreårige som kan returnere til hjemlandet og fortsatt underholdskrav ved søknad om fornyelse i saker hvor det gjaldt et underholdskrav for førstegangstillatelse. Saken skal legges frem slik at innstrammingene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016. 

7. Å suspendere utlendingsforskriften § 8—2 inntil videre. (15-månedersregelen). 

8. Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende foreta forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger. 

9. Sørge for at ordningene for ytelsene til asylsøkerne er minst like lave i Norge som i andre sammenliknbare land. Nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktivt i forhold til andre europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende. Regjeringen bes vurdere ordninger for i størst mulig grad erstatte kontantytelser med økt bruk av naturalytelser som kuponger som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær. 

10. Igangsette et arbeid med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte i løpet av våren 2016. Botidskrav vurderes innført også for andre ordninger som skatteklasse 2. 

11. Gjennomgå alle særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden med sikte på innstramminger i løpet av våren 2016. 12. Legge frem sak om å heve botidskravet for norsk statsborgerskap i løpet av våren 2016. 

13. Arbeide frem modeller og tiltak for å styrke det frivillige arbeidet med integrering og aktivitetstilbud i mottak, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med varslet integreringsmelding våren 2016. 

14. Sørge for at målet om å forhindre migrasjon og fremme returmuligheter for personer integreres i utenrikspolitikken. De land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere. 

15. På noe lengre sikt, igangsette et arbeid for å vurdere om internasjonale konvensjoner og fortolkningen av slike konvensjoner er tilpasset en situasjon med store migrasjonsutfordringer.