Norge skal vokse mot Nordpolen

ET NYTT KAPPLØP MOT NORDPOLEN ER I GANG: Regjeringen vil at Norge i framtida skal vokse helt til Nordpolen. De vil gjøre store deler av farvannet fra Svalbard og nordover til norsk økonomisk sone.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men denne gangen dreier kappløpet til Nordpolen seg ikke om ære. Det dreier seg om kontroll over naturressursene. Regjeringen har tatt i bruk en amerikansk atomubåt med avanserte sidesøkende sonarer som har kartlagt havbunnen, et Orion-fly til kartlegging av jordskorpa ved hjelp av avansert måleutstyr for magnetfelt og gravitasjonskraft, og i sommer skal en svensk isbryter gjøre seismiske målinger nord for Svalbard. Kappløpet om Polhavet, utvidet kontinentalsokkel og økonomisk sone er i gang.

Det er råderetten over rikdommer man ikke vet om finnes, som er årsaken til Norges og de andre kyststatenes iver etter å slå stadig større havområder under seg.

Til nå har Polhavet vært ingenmannsland. Norge, Grønland/Danmark, Russland, Canada og USA, som alle har grenser mot Polhavet, har i stillhet voktet avventende på hverandres utspill. For Norges vedkommende dreier kartleggingen seg imidlertid ikke bare om geologiske og geofysiske strukturer rundt Svalbard. Norge har også satt i gang undersøkelser rundt kontinentalsokkelen i Norskehavet og Barentshavet med tanke på en utvidelse av norsk økonomisk sone utover 200 mil. De norsk-amerikanske undersøkelsene i nord omfatter et område fra det nordligste punktet på Svalbard og helt opp til polpunktet.

Det er Oljedirektoratet, på oppdrag fra Utenriksdepartementet, som fra norsk side leder undersøkelsene.

FNs havrettstraktat gir en åpning for at dagens grenser i havet kan utvides, og kyststatene må fremme eventuelle krav om utvidelse innen 2006.

- VI ER I RUTE, og kommet langt nok til at vi nok skal holde oss godt innenfor fristen i 2006, sier Gunnar Berge i Oljedirektoratet.

Helt siden 1996 har Norge i stillhet arbeidet med kartleggingen, og med en utvidelse av norsk økonomisk sone som mål. Den amerikanske atomubåten startet sin kartlegging av havbunnen nord for Svalbard høsten 1998, et arbeid som ble avsluttet året etter. Orion-flyet, som har hatt sin base i Longyearbyen, er også ferdig med sitt oppdrag.

Det gjenstår likevel et betydelig arbeid før Norge kan legge fram tilstrekkelig dokumentasjon overfor FNs tekniske kommisjon for å gjøre krav på nye havområder, og knytte territoriet nord for Svalbard til Norge.

- HVOR GRENSENE eventuelt skal trekkes, er vi ikke helt sikre på. Det varierer fra sted til sted. Når det gjelder Svalbard, kommer vi neppe lenger nord enn til 85 grader. Nord for 85 grader er geologien så vidt annerledes at det nok ikke vil være aktuelt å kreve noe her, sier Oljedirektoratets Harald Brekke. Han er medlem av FNs tekniske komité, som skal vurdere dokumentasjonen fra statene som vil utvide sin økonomiske sone.

Hvor store havområder Norge vil kreve, er ennå uklart, men etter det Dagbladet har grunn til å tro, er det foreløpige anslaget en dobling av områdene nord for 62. breddegrad.

NYLIG TOK DE grønlandske representantene i Folketinget til orde for å få den danske regjeringen til å delta i kampen om rettighetene i Polhavet. De hevdet at Grønland, ut fra kontinentalsokkelens plassering, kan utvide sin økonomiske sone fra 200 til 350 nautiske mil. Hvis det er riktig, og Grønland får medhold i FN-kommisjonen, vil Grønland, ifølge politikerne, få råderett over Nordpolen og ressursene i og under Polhavet. Danske myndigheter har ennå ikke tatt standpunkt til kravet fra folketingsrepresentantene fra Grønland.

For å dokumentere et slikt krav kreves betydelig forskning og kartlegging, samtidig som både Norge, Russland og USA kan fremme tilsvarende krav. Norge, Russland og USA ligger også langt foran Grønland/Danmark både politisk og faglig når det gjelder rettighetskrav i området. Det anslås at man vil trenge minst fem år for å skaffe den dokumentasjonen som kreves for å fremme et gyldig krav, og Norge har allerede jobbet med dette siden 1996.

En utvidet økonomisk sone vil bare gi kyststatene kontroll over ressurser som finnes på havbunnen, og under havbunnen, ikke fiskeressursene som grønlenderne hevder. Retten til fisken er allerede fastlagt gjennom internasjonale avtaler.

- Hvilke ressurser som finnes der nord, bortsett fra olje og gass, er vanskelig å si noe bestemt om, dertil er det forsket for lite der oppe, sier Willy Østreng ved Fridtjof Nansens Institutt.

- Det er funnet spredte forekomster av manganknoller, men de er så spredte, og har en så spesiell sammensetning, at det neppe er kommersielt interessant. Det er også funnet metallskorper i spredningsgrøftene mellom kontinentalplatene, særlig i områdene nord for Island. Poenget i dag er imidlertid ikke hvilke ressurser som ligger der, men å få internasjonal aksept på hvor Norges kontinentalsokkel begynner og slutter, sier Østreng.

SELV OM KUNNSKAPEN om hvilke ressurser som befinner seg på havbunnen er liten, tror de fleste at dypene gjemmer uoppdagede skatter.

Det er heller ikke tvil om at kyststatenes grenser ute i havet vil bli betydelig endret etter 2006. Norge er allerede en stormakt i nord, og vil bli enda større hvis vi får medhold i våre krav om utvidet økonomisk sone i Polhavet, Norskehavet og Barentshavet.

Samtidig vil de resterende havområdene, som ligger utenfor kyststatenes rettighetsområder, bli administrert av FN gjennom den egne havbunnsmyndigheten, som i dag er plassert på Jamaica. Den vil kunne gi lisenser for utnyttelse av rikdommer i havet, på havbunnen og under havbunnen i alt som etter 2006 blir klassifisert som internasjonalt farvann.

<B>ET LITE STYKKE NORGE?</B> Norge har satt i gang undersøkelser med tanke på utvidelse av norsk økonomisk sone utover 200 mil. Her er det en Greenpeace-isbryter som passerer en lokal beboer.