LANGTIDSVIRKNING: Ulykka ved atomkraftanlegget i  Tsjernobyl skjedde i 1986, men merkes fortsatt i norsk natur.  

Foto: Henning Lillegård/Dagbladet
LANGTIDSVIRKNING: Ulykka ved atomkraftanlegget i Tsjernobyl skjedde i 1986, men merkes fortsatt i norsk natur. Foto: Henning Lillegård/DagbladetVis mer

Norge sliter fortsatt med arven etter Tsjernobyl

Arven fra Tsjernobyl er fortsatt merkbar i norsk natur, og vil være det i flere tiår framover.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Store mengder radioaktivt cesium regnet ned over Valdres, Jotunheimen, Nord-Trøndelag og Nordland etter ulykken ved atomkraftverket i Tsjernobyl for 25 år siden. Det radioaktive stoffet er der fortsatt, og blir tatt opp av planter og sopp, som igjen blir spist av sau, rein og andre beitedyr.

- Nedgangen i radioaktivitet i de hardest rammede områdene har flatet ut. Vi må trolig fortsette med mottiltak for sau og rein i 20-30 år framover, sier seksjonssjef Astrid Liland i Statens strålevern til NTB.

Fremdeles må reindriftssamene i Snåsa møte til jevnlig sjekk for å kontrollere at de ikke har fått for store strålingsdoser. Og fremdeles inneholder røye fra Tunnsjøen i Nord-Trøndelag så mye radioaktivitet at den ikke kan spises.

Cesium har en halveringstid på 30 år. Først om 150 til 200 år vil radioaktiviteten i de berørte områdene synke til nivået før Tsjernobyl.

Nattlig eksperiment Natt til lørdag 26. april 1986. Ingeniørene ved Tsjernobyl-kraftverket i Ukraina har en testkjøring på reaktor fire. Alt går galt. Reaktoren løper løpsk og eksploderer. Enorme mengder radioaktivitet slipper ut og føres med vinden nordover. Grafitten i reaktoren begynner å brenne.

Sovjetiske myndigheter sier ikke et ord om ulykken.

To dager senere blir 600 ansatte ved kjernekraftverket Forsmark nord for Stockholm evakuert, etter at det er registrert unormalt høy radioaktiv stråling. Man tror det er en lekkasje ved kraftverket.

Over Oslo blåser østavind med regn. Mandag ettermiddag registrerer målestasjonen på Kjeller en kraftig økning i strålenivået.

Først mandag kveld, nesten tre døgn etter ulykken, kommer det sovjetiske nyhetsbyrået Tass med en kortfattet melding om en ulykke ved Tsjernobyl-kraftverket.

Brannen i reaktor fire raste i ti dager før den ble slukket. Reaktoren spydde ut 200 ganger mer radioaktivitet enn bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki.

Uforberedt Norske myndigheter var totalt uforberedt. Det resulterte i sprikende og villedende informasjon, og tillitskrise mellom myndigheter og folk flest. «Ingen grunn til engstelse», fastslo Sosialdepartementet, mens brannen fortsatt raste i Tsjernobyl. Men folk ble livredde, og nektet ungene å leke ute når det regnet.

Tsjernobyl avslørte også manglende beredskap og samordning mellom ulike norske myndighetsorganer. Erfaringene fra Tsjernobyl førte til oppbygging av et helt nytt beredskapsapparat, med et relativt finmasket nett for måling og varsling av radioaktivitet. Et eget kriseutvalg med vide fullmakter trer i funksjon ved akutte kriser.

Utmarksnæringene Norge slapp stort sett med skrekken etter Tsjernobyl. Det er umulig å måle noen Tsjernobyl-effekt på kreftstatistikken. Fjellvandrere i Jotunheimen vil rett nok ha radioaktivt cesium under fjellstøvlene i mange tiår framover, men det er ikke gjort ubotelig skade på norsk natur.

Unntaket er utmarksnæringene. Reindrift og sauehold ble hardt rammet. Like etter ulykken ble store mengder kjøtt kassert.

Fortsatt, etter 25 år, er det nødvendig med tiltak som nedfôring av sau og rein i enkelte områder. Det vil si at de tas ned fra utmarksbeite og gis ikke-radioaktiv fôr noen uker før de slaktes.

Har kostet 700 mill Så seint som i 2010 måtte 20.000 sauer nedfôres for å redusere radioaktivitetsnivået før slakting. Tallet på dyr som må nedfôres er gjerne større i gode soppår, fordi sopp tar opp mye radioaktivt cesium fra jorda.

Tiltakene for å bøte på skadene etter Tsjernobyl har kostet.

- Etter 25 år nærmer vi oss nok 700 millioner, sier Astrid Liland.

Og regningen løper fortsatt. Bare til nedfôring av sau er det de siste årene brukt i gjennomsnitt 1,8 millioner kroner i året.
(NTB)