- Norge snart vestens Kuwait

Næringslivsmannen Christian Thommessen (44) spår dramatiske konsekvenser for mange norske husholdninger, som følge av det han kaller manglende interesse for ny verdiskapning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Denne utviklingen vil bare skyte fart. Vi blir en kjedelig klientstat som lever på staten og av å klippe håret på hverandre, hevder Thommessen.

Siviløkonomen og næringslivsmannen var en av få som spådde at it-boomen var ei boble som ville sprekke. Han fikk rett.

- Familier må flytte

Nå spår han altså dramatiske konsekvenser for norske husholdninger.

- Norge har mangel på arbeidskraft og en attraktiv valuta og er derfor dømt til høy kronekurs, til høyt rentenivå og til høy lønnsvekst. Det betyr at eksportrettet industri vil bli nærmest rasert. Denne utviklingen, som allerede er i gang, og som tydelig er politisk villet, vil bare fortsette. Distriktene kommer til å gå på en skikkelig smell etter hvert som industribedrifter og verft blir borte. Tar man med alle nedleggelsene som kommer i landbruket, nærmer vi oss 100000- 150000 jobber som vil forsvinne i løpet av de nærmeste åra. Totalt vil i hvert fall 300000- 400000 mennesker bli berørt av disse endringene. Familier blir nødt til å flytte, folk må finne seg nye jobber. Konflikten distrikt- bysentra vil bli sterkere. Enda flere blir offentlig ansatt eller går over på trygd, spår Thommessen.

Offentlig ansatte

Han framhever at Norge har en velgermasse som består av nær halvparten offentlig ansatte.

- Med våre 800000 offentlig ansatte - i tillegg kommer alle de trygdede - har vi en større andel enn noe annet land det er naturlig å sammenlikne seg med. Hva er disse velgerne opptatt av? Lavere barnehagepriser eller næringsliv, forskning og utvikling? Svaret gir seg selv.

Som å tisse i buksa

- Noen mener det ikke er noen ulykke at forurensende industribedrifter blir nedlagt, at vi like godt kan leve av å gjøre tjenester for hverandre?

- Ja, men det er som å tisse i buksa for å holde varmen. Det blir fryktelig kaldt etterpå. Staten Norge er dømt til rikdom i mange år ennå, men når de store oljeinntektene en dag tar slutt - hva skal vi da selge til utlandet? Poenget er ikke å tviholde på industriproduksjon for enhver pris. Det skremmende er at vi ikke har noe nytt å sette inn. Det er liten interesse for å satse på ny verdiskapende virksomhet. Vi er blant OECD-landene som bruker minst penger på forskning og utvikling, sier Thommessen, som mener vi må satse på ingeniørkompetanse, teknologi og it.

Børskrakk kan komme

At 300000- 400000 personer blir berørt av virksomhet som nedlegges, mener Thommessen er et «beste fall-tilfelle».

- Dersom vi får enda en negativ nyhet om amerikansk økonomi, en såkalt dobbelt dip, da snakker vi om mer dramatiske tilstander. Et slikt krakk vil gi ytterligere internasjonale børsfall, lavere oljepris, og Norge blir fattigere. Det blir slagsmål om hva vi skal bruke avkastningen av oljefondet til, og dermed mindre å bruke på offentlig virksomhet. Bedrifter slutter å investere, og det gjør også privatpersoner, i hvert fall de som har tapt penger på aksjer og aksjefond.

- I 1987 utløste børskrakket også et kraftig fall på boligmarkedet. Kan det samme skje nå?

- Boligprisene kan falle litt, men jeg har vondt for å se at det kan komme noe ras, rett og slett fordi husholdningene ikke er forgjeldet, slik de var i 1987. Derimot vil prisene falle dramatisk på hyttemarkedet, i de øvre prissjikt. I fjellet vil hytter til over 2 millioner falle 25- 50 prosent. Ved sjøen tipper jeg hytter i prisklassen fra 5 millioner og oppover vil få tilsvarende prisfall.

Thommessen mener det er mest sannsynlig at vi ender midt imellom «beste fall-scenarioet» og «verste fall-scenarioet» - det som inkluderer ytterligere børsnedgang.

Smertefull erfaring

Han har selv følt på kroppen hvordan en virkelig børsnedtur kan arte seg. Som 26-åring ledet han det høyt profilerte Media Vision, som gikk ad dundas.

- Det er farlig å tro at man kan gå på vannet, sier Thommessen, som mener han var for ung, uerfaren og mest opptatt av å lede noe.

Han sier dette var en dyrekjøpt erfaring som har preget hans yrkesliv i de 15 åra som har gått.

At han ble kalt japp, synes han har vært fryktelig belastende. Han drakk verken champagne eller hadde stort privat forbruk. Han gikk heller ikke fallitt. Investeringen han siden har gjort i aksjemarkedet, er flyttet over til banken.

- Men du har tatt mye risiko som bedriftsleder?

- Jeg har alltid valgt stillinger som har vært veldig risikable, enten i form av store omstillingsbehov og avviklingstrusler - eller knyttet til sterk vekst. Derfor har jeg ikke lyktes med alt heller. Men det er prisen man som leder må være villig til å betale dersom man skal forsøke å skape noe nytt.

- SKAP VERDIER: Christian Thommessen (44) tror det er mye å hente på å utvikle teknologi- og it-kompetanse her i landet. Selv er han i ferd med å bygge opp selskapet OperaSoftware, og holder til på Bygdøy i Oslo.