Norge som energigigant

Klimaforhandlingene i Haag brøt sammen før jul - først og fremst fordi USA, Canada, Japan og Australia ønsket å slippe lettest mulig unna jobben med å redusere egne CO{-2}-utslipp gjennom treplanting og ved å beregne et antatt CO{-2}-sluk i skog der tilveksten er større enn avvirkingen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Treplanting kan aldri absorbere mer enn en brøkdel av det karbonoverskuddet som allerede er i atmosfæren, det er en metode som gjerne gir alvorlige økologiske og sosiale skadevirkninger - og som er svært usikker fordi den krever at skogen blir stående - i et uendelig tidsperspektiv. Den forutsetningen kan neppe noe samfunn garantere. Men også Norges posisjon var preget av våre interesser - som rik oljenasjon. Norge kjempet for et omfattende system med kjøp og salg av CO{-2}-kvoter, som vil ha en like usikker effekt som skogplanting, og som vil skåne Norges oljeøkonomi mer enn det vil skåne klimabalansen.

Uvillig

Hvorfor er Norge så uvillig til å redusere - eller bare stabilisere - energiforbruket og CO{-2}-utslippene? På litt lengre sikt er det eneste fundament for et globalt ansvarlig klimaregime at alle nasjoner holder sine utslipp innen økologiske rammer. Her er problemet for Norge to forhold: Vi er et av verdens rikeste land - og i ferd med å bli rikere. Vi lever energikrevende og luksuriøst, ut fra nesten alle målestokker - unntatt vår egen, subjektive. Dertil er vi en nasjon som strutter av energi, vi er verdens nest største oljeeksportør og har enorme gassreserver, vi har store deler av Europas vannkraft, samt et vindkraftpotensial som vi ikke engang vil ta oss bryet med å bygge ut. Som følge av energioverflod har Norge kanskje verdens billigste elektrisitet målt i forhold til kjøpekraften. Dermed stimuleres vi ikke til å spare strøm. Vi bruker da også mer strøm per innbygger enn andre land, og når det gjelder det totale energiforbruket, er det bare USA og Canada som er klart verre enn vi.

Lys side

Denne situasjonen har også en lys side: Norge har enorme muligheter til energisparing. Vi vil endog tjene på å realisere store deler av ENØK-potensialet, og vi vil kunne tjene på eksport av ren overskuddsenergi. (Og da snakker vi altså ikke om forurensende, norsk gasskraft.)

Vi har sammenlignet Norge med dem som ligger nærmest: Sverige og Danmark. Norge har det høyeste energiforbruket - og i motsetning til hos våre to naboer, fortsetter forbruket å vokse. Bare fire prosent av vår energi kommer fra nye, fornybare energikilder - tallet for Danmark er åtte prosent, for Sverige hele 19. Norge er dårligst når det gjelder bruk av fjernvarme, og har totalt langt lavere avgifter på energi. Vi bruker klart minst penger på ENØK og utvikling av fornybar energi: Norske myndigheter bevilget i 1998- 99 70 kr per innbygger, Sverige spanderte 160 kr, Danmark var helt oppe i 620 kr. Oljelandet har også de laveste ambisjoner om en klimaansvarlig energipolitikk. Energiminister Olav Akselsen er ikke mannen som har tatt mål av seg til å gjøre noe med denne ynkelige situasjonen.

Prisen

Hva må gjøres? Først og fremst må prisen på elektrisitet økes gradvis og bestemt. Det vil utløse en rekke ENØK-tiltak fordi de blir stadig mer lønnsomme - både i næringslivet, i det offentlige og i private hjem. Tilskuddene til ENØK og nye, fornybare energikilder må også opp. I tillegg - og langt billigere - et strammere regelverk for energieffektivitet i husholdningsapparater og nybygg, og avgifter som klart favoriserer energigjerrige biler.

Alt ekstremt vær har trolig skapt en ny forståelse av alvoret i klimasituasjonen. Ingen forventer at Norge alene skal redusere sine utslipp til et økologisk forsvarlig nivå. Det ville heller ikke hjelpe på klimaet. Men det er meningsløst at et land som delvis bygger sin rikdom på oljeutvinning, ikke skal starte med å redusere sine utslipp i retning det atmosfæren tåler, målt per innbygger. En slik endring i en sentral oljenasjons energipolitikk vil være et skritt som også har betydning når klimaforhandlingene snart kommer i gang igjen - fordi et stadig mer ustabilt og farlig klima vil tvinge fram resultater.