ETTERRETNING:  - Engelskmenn, amerikanere og franskmenn er langt mer aktive på innhenting av informasjon enn norsk etterretning, sier en tidligere etterretningsoffiser.



Foto: Espen Røst/Dagbladet
ETTERRETNING: - Engelskmenn, amerikanere og franskmenn er langt mer aktive på innhenting av informasjon enn norsk etterretning, sier en tidligere etterretningsoffiser. Foto: Espen Røst/DagbladetVis mer

Norge spionerer for ÉN MILLIARD

Norge har hatt hemmelige agenter i flere land enn Pakistan, deriblant på Balkan, i Irak, Sudan og Afghanistan. E-tjenesten er også på plass i flere andre land.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvert år bruker norske myndigheter en milliard kroner på E-tjenesten.

Det var denne hemmelige etterretningsorganisasjonen tidligere PST-sjef Janne Kristiansen blamerte da hun i Stortinget fortalte om E-tjenestens aktiviteter i Pakistan.

- Det er ikke oppsiktsvekkende at Norge har spioner i Pakistan. Det hadde vært urovekkende dersom vi som nasjon ikke hadde hemmelige agenter i dette området, sier en tidligere ansatt i E-tjenesten til Dagbladet.

Han tror ikke Janne Kristiansens forsnakkelse får noen som helst betydning for norske etterretningsagenter i Pakistan.
- Sånn er det bare - Har Janne Kristiansens utsagn satt norske liv i fare?

- Nei, det tror jeg ikke. Vi må ikke overdrive denne saken. De fleste vet at nasjoner har spioner i andre land. Sånn er det bare. Norske myndigheter og politikere har i dag et forhold til spioner litt som nordmenns forhold til seksualdriften for 30 år siden. Ingen snakket om det, men alle visste at det var vanlig å ha sex, sier en tidligere agent.

- Hadde dette skjedd i England, ville det ikke blitt slikt oppstyr. Engelskmenn, amerikanere og franskmenn er langt mer aktive på innhenting av informasjon enn norsk etterretning.

Derimot frykter den tidligere offiseren, og flere av hans kolleger som Dagbladet har snakket med, at norske bistandsarbeidere, pakistanere med norsk statsborgerskap og nordmenn som forsøker å gjøre forretninger i Pakistan kan få problemer etter Kristiansens forsnakkelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men her i Norge er folk grenseløst naive. Alle som vet noe om ettertrening vet samtidig at informasjonen må hentes inn, sier en av de tidligere etterretningsagentene.

- Hva gjør E-tjenesten i dag?
- Under den kalde krigen satt agentene i Finnmark og telte sovjetiske tanks på Kolahalvøya. Men etter den kalde krigens slutt, og da Nato midt på 90-tallet forandret fokus, var norsk etterretning også nødt til å tenke nytt.

Dagbladet får fra flere kilder bekreftet at E-tjenesten har eller har hatt spioner utplassert i flere deler av verden. Det er tidligere kjent at E-tjenesten høstet mye ros for innsatsen på Balkan på 90-tallet.
E-tjenesten har siden hatt sine spioner i Irak, Sudan og Afghanistan.

Agentene har samlet inn informasjon, slik at norske myndigheter har fått et sikkert og godt grunnlag for å treffe beslutninger.

- Selv om norske tjenester samarbeider og får informasjon fra andre lands hjemlige tjenester, er det livsviktig å innhente egen informasjon. Da vil også Norge kunne tilby de samarbeidende tjenestene informasjon tilbake, sier en tidligere etterretningsoffiser.

- Norge en liten aktør
- Hva gjør Pakistan spesielt interessant for E-tjenesten?
 
- Norge deltar i en krig i Afghanistan. Det er ingen hemmelighet at Taliban har baser i Pakistan. Det er også et faktum at mange titusen pakistaner har flyttet til Norge. Noen av disse vil det også være svært interessant for norske myndigheter å ha en viss kontroll på. Det er også et faktum at det i denne regionen foregår en regional maktkamp. Hvor USA, India, Kina og Pakistan har store interesser. I denne sammenheng blir Norge en ubetydelig aktør, sier en tidligere spion.

- Norske myndigheter ville ikke gjort jobben sin om de ikke hadde innhentet informasjon i Pakistan. Terrorfaren i Norge har også sammenheng med Pakistan. Flere av dem som PST frykter kan utførere terrorattentat i Norge, har tilknytning til Pakistan.  

- Ved selv å innhente etterretning får norske myndigheter et selvstendig grunnlag for de beslutninger Norge som nasjon må ta. Et godt eksempel på konsekvensene av mangel på informasjon er krigen i Irak. USA spredde da løgn, ved å fortelle verden at Saddam Hussein og hans regime hadde masseødeleggelsesvåpen. Det førte til at amerikanerne fikk med seg flere nasjon, da de innvandrete Irak. Hadde andre land hatt ordentlig informasjon, kunne de avslørte at opplysningene fra amerikanske myndigheter ikke var riktig, sier en av de tidligere etterretningsoffiserene.
- Leverer informasjon
- Selv om nordmenn generelt og norske politikere spesielt liker å framstille virkeligheten slik at vi har moral og etikk, må folk ikke være naive. Norge samarbeider med nasjoner som er villig til å gjøre det meste for å innhente korrekt informasjon. Ved å sikre at norske myndigheter — E-tjenestens kunder — får rett informasjon sikrer E-tjenesten at Norge ikke kommer i klemme.

- Hva gjør E-tjenesten?
- Grovt sagt så sender E-tjenesten spioner til andre land for å innhente informasjon. Denne informasjonen blir tatt hjem til Norge. Analysert og bearbeidet før den blir gitt videre til en oppdragsgiver — som vi bruker å kalle «kunde». Det kan være Utenriksdepartementet. Forsvarsdepartementet, Næringsdepartementet, Olje- og energidepartementet eller andre oppdragsgivere. Også private norske aktører kan søke kontakt med E-tjenesten og eventuelt få råd.

- Du kan gjerne sammenlikne en etterretningsagents jobb med journalistikk. Både spionen og journalisten skal innhente informasjon. Forskjellen er at de den hemmelige agenten henter opplysninger om, ikke skal vite at informasjonen er hentet inn, sier en av de tidligere agentene.
Ingen politisk agenda
- Skiller arbeidsmetodene til norsk etterretning seg fra andre lands hemmelige tjenester?

- Jeg ønsker ikke å si noe særlig om E-tjenestens arbeidsmetoder. Men enkelte nasjoner bruker både bistand og religion for å få den informasjonen de ønsker. Så vidt jeg vet er vi svært forsiktig med å gjøre det i norsk etterretning. Store etterretningsorganisasjoner som USA, Frankrike og England bruker bistandsarbeidere for å innhente informasjon. Disse landene har en politisk agenda som vi ikke har i Norge. Informasjonen norsk E-tjeneste henter inn er ikke politisk motivert, men til «mer innvortes» bruk.

- Hvordan oppfattes norsk etterretning av utenlandske hemmelige tjenester?

- Så vidt jeg vet har vi et godt rykte. Men det skal ikke legges skjul på at utlendingene har lagt merke til at Norge ansatte en PST-sjef som ikke hadde kunnskap om hemmelige tjenester. Det samme gjelder for øvrig politidirektøren. Forskjellen er at politidirektøren har politisk teft og ledererfaring. Janne Kristiansen hadde ingen av delene. Hun var trolig den av alle ansatte i norske hemmelige tjenester som visste minst om hvordan en sikkerhetstjeneste må fungere, sier en av de tidligere etterretningsoffiseren Dagbladet har snakket med.

- Det settes høye krav til hva de hemmelige tjenestene skal levere. Da kreves profesjonalitet og erfaring. Det gjelder både agentene som operere i andre land, og de som skal lede dette arbeidet.

- Verden har forandret seg siden NATO i 1995 begynte å gå på tur utenfor eget område.

SPIONSJEF:  General Kjell Grandhagen er sjef for E-tjenesten,
Foto: Håkon Eikesdal
SPIONSJEF: General Kjell Grandhagen er sjef for E-tjenesten, Foto: Håkon Eikesdal Vis mer