Norge støtter skrekkregime

Eritrea har på få år utviklet seg til å bli et av verdens mest undertrykkende regimer, men regnes fortsatt blant Norges bistandsyndlinger i Afrika.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Siden 1994 har Eritrea mottatt om lag en halv milliard kroner i norsk bistand. Dette til tross for at president Isaias Afwerki har utviklet seg til å bli en klassisk afrikansk despot.

- Afwerki er mye verre enn Mugabe, medgir en europeisk diplomat i landet, med henvisning til Zimbabwes diktator.

I 1998 kastet Afwerki landet ut i en blodig grensekrig mot Etiopia, som ifølge diplomater trolig kostet nærmere 100.000 eritreere livet.

Norge frøs en kort periode stat-til!-stat-bistanden da krigen raste som verst, men gjenopptok denne etter at landene i desember 2000 undertegnet en fredsavtale.

Siden har menneskerettighetssituasjonen i Eritrea blitt verre og verre, og diplomater og menneskerettighetsorganisasjoner nøler i dag ikke med å betegne president Afwerkis regime som et av verdens mest undertrykkende.

Fengsler motstandere

I mai i fjor undertegnet 15 ledende medlemmer av presidentens parti PFDJ - for øvrig det eneste som er tillatt - et åpent brev, der de etterlyste demokratiske reformer.

Afwerki svarte med å stemple kritikerne som korrupte landssvikere, og sparket flere av dem fra regjeringen.

Noen måneder etter sluttet tusenvis av studenter ved universitetet i Asmara seg til kritikken. Studentlederen Semere Kesete ble fengslet, og har siden ikke vært sett i live.

I august ble tusenvis av andre studenter tvangssendt til arbeidsleir i Wia utenfor havnebyen Massawa, der et ukjent antall døde under umenneskelige forhold.

Journalister som skrev om hendelsene ble også arrestert, mens andre måtte flykte i eksil.

Stengte aviser

Da verdens søkelys i september var rettet mot USA, så president Afwerki sitt snitt til å kvitte seg kritikerne for godt. 11 av de 15 brevskriverne ble hentet i sine hjem, og ført bort.

Fangene holdes trolig på en militærbase i Dongolo, mellom Asmara og Massawa, men ikke engang diplomater i landet er sikre.

- Blant fangene er det ledere som kunne ha utfordret Afwerki, men vi vet ikke engang om de fortsatt er i live, sier en diplomatisk kilde til NTB.

Afwerki stengte samtidig de åtte uavhengige avisene i landet, og har siden trolig fengslet hundrevis uten lov og dom, blant dem ledende forretningsfolk og tradisjonelle ledere som har forsøkt å mekle.

Eritreas reformvennlige ambassadør i Skandinavia, Hebret Berhe, valgte å hoppe av i protest. Hun lever i dag i eksil i Storbritannia.

Kaster ut diplomater

Da Italias ambassadør i Eritrea, Antonio Bandini, på vegne av EU overleverte en protest, ble han kastet ut av landet. De andre EU-landenes ambassadører ble straks kalt hjem for konsultasjoner.

Da USA overleverte en protest, svarte Afwerki med å arrestere to lokalt ansatte ved den amerikanske ambassaden i Asmara.

Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner får ingen adgang til Eritrea, og utenlandske korrespondenter får ikke fornye sin arbeidstillatelse. BBCs Alex Last er den siste gjenværende.

- Jeg så hva som kom og rakk akkurat å fornye arbeidstillatelsen før de strammet inn. Men jeg er advart om at jeg snart vil bli kastet ut, så jeg ligger veldig lavt for tiden, sier Last til NTB.

Kutter bistand

For få uker siden besluttet Eritreas nasjonalforsamling å forby ale andre partier enn president Afwerkis, og valget som skulle ha vært holdt i desember er utsatt på ubestemt tid.

Det internasjonale samfunn vurderer nå å holde tilbake bistand for å tvinge Afwerki til fornuft, og Danmark har alt stanset sin bistand til landet fordi de «ikke lenger vil bidra til å holde diktatorer ved makten».

Norge har som mål å støtte «godt styresett» og «demokratiseringsprosessen» i Eritrea, men sliter etter det NTB erfarer med å finne noe å bruke pengene på.

Svaret NTB fikk av en ung sjåfør i Asmara, på spørsmål om han ønsket demokratisk valg i landet, forteller det meste.

- Hva er valg, undret han.

NTB

VERRE ENN MUGABE: Eritreas president Isaias Afwerki beskyldes for å være verre enn Mugabe. Krigen mot Etiopia har kostet tusenvis av eritreere livet, og samtidig mottar han millioner i norsk bistand.