Norge svikter verdensstjerner

I kveld og søndag synger verdens fremste mezzosopraner i Oslo. Men Anne Sofie von Otter får ikke engang halvt hus i Operaen, og mange måneder med utrolig tregt billettsalg har endelig ført til utsolgt hus for Cecilia Bartoli. Også andre klassiske verdensstjerner møter publikumsveggen her i byen. Hva er galt med Norge?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Cecilia Bartoli, et sangunder fra Roma blir garantert en stor opplevelse med Oslo-Filharmonien i kveld. Men først etter at NRK 2 viste et portrettprogram med henne søndag kveld ble det rush til billettlukene. Før helga hadde 1000 mennesker kjøpt billett til Oslo Konserthus som tar 1400.

Enda verre er situasjonen i Den Norske Opera. Der synger den svenske operasangerinnen Anne Sofie von Otter på søndag. 400 har kjøpt billett. Det er plass til 1051 mennesker. I andre hovedsteder ville billettene til disse utøverne som er i sangernes absolutte elitedivisjon blitt revet bort på et blunk.

Lista er lang over klassiske musikkstjerner som fyller operahus og konsertsaler over hele verden uten problemer, men som synger for tomme rader så snart de er i Oslo.

Konsert flyttet

En storhet som Placido Domingo sang i to allerede legendariske «Tosca»-forestillinger på Operaen i 1989. Begge kvelder var et titalls seter tomme.

17. mai 1993 opplevde Luciano Pavarotti for første gang i karrieren at en konsert med ham ikke var utsolgt. Det skjedde i Oslo Spektrum.

Montserrat Caballe skulle også synge i storstua i 1994, men et salg på 1400 billetter av 8000 mulige gjorde at konserten i siste liten ble flyttet til Oslo Konserthus.

Fiolinstjernen Itzhak Perlman har også fylt mange konserthus med sitt utsøkte spill. Men ikke i Oslo i 1993. Vel 600 mennesker satt i Oslo Konserthus - med 800 ledige seter.

- Kanskje er det for mange kulturtilbud å velge blant. Vi er som gjessene i Strasbourg, vi blir overf�oret, sier musikkekspert Kjell Hillveg. Han husker også mange tomme benkerader med legender som pianisten Svjatoslav Richter og sopranen Teresa Berganza på 60- og 70-tallet.

- Det er veldig, veldig forunderlig, men dessverre ikke noe nytt fenomen. Jeg vet rett og slett ikke hva det skyldes.

- Det tar veldig lang tid for en klassisk artist å etablere seg i Norge. Publikum er treg materie. Det er jo først når artisten er blitt 90 år, at folk kommer i mengder for å høre på dem her i byen, sier Hillveg.

- Er billettprisene for høye?

- Det kan jo godt være. Men noe av skylda må også media ta. Jeg opplever hele tida i radio, tv og i aviser at den klassiske musikken blir nedprioritert.