-  Norge trenger et terrorpoliti

For første gang forteller førstestatsadvokat Erling Grimstad om sine erfaringer etter ett års etterforskning av mulla Krekar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I oktober for snart ett år siden satt førstestatsadvokat Erling Grimstad i et mørk-lagt fly som plutselig stupte ned mot bakken. Landingen var hard, og flyet humpet bortover den ujevne rullebanen. Grimstad og hans team var i Nord-Irak.

-  Så vidt jeg vet, var dette første gang norske politifolk etterforsket en ordinær straffesak i en krigssone. Alle vi som reiste, var klar over risikoen. Dagen før vi kom, hadde en selvmordsbomber sprengt seg selv og sju andre i lufta rett ved. Vi måtte reise rundt med bevæpnet vakthold, forteller Grimstad.

FREMMED VERDEN:

Grunnen til at Grimstad - en av Norges ledende etterforskere av økonomisk kriminalitet - måtte til Nord-Irak, lå over et halvt år tilbake i tid. 26. januar 2003 fikk han ordre fra Riksadvokaten om å starte etterforskning av den kurdiske islamisten Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar. Økokrim hadde ingen kompetanse på politisk og militant islam. Åstedet for forholdene som skulle granskes, ble 20. mars en krigssone. Og supermakten USA hadde allerede utpekt mullaen som farlig terrorist og en forbindelse mellom al-Qaida og Saddam Hussein.

-  Vi startet fra scratch. Vi måtte bevege oss inn i en verden som var oss fullstendig fremmed. Så vi startet med å skaffe oss så mye kunnskap som mulig om islam, hva jihad-ideologien går ut på, hvordan vi skulle tolke Krekars uttalelser, om de politiske forholdene i de kurdiske områdene og en rekke andre forhold nødvendige for å avdekke og forstå fakta, sier Grimstad.

1500 BEVISMIDLER:

-  Det startet som etterforskning av Krekars pengetransaksjoner, så ble han siktet for brudd på terrorparagrafen, deretter siktet for drap, og det var snakk om å bringe inn militærdomstoler. I sommer ble saken henlagt. Skjønner du at noen betegner saken som forfølgelse?

-  Siktelsen mot Krekar ble utvidet etter hvert som vi avdekket nye fakta og fikk ny kunnskap som åpnet etterforskningen på nye områder. Men jeg var hele tida klar på at dette ikke måtte bli noen Kafka-prosess, og jeg gjorde det klart med en gang overfor Krekar personlig at jeg skulle sette alt inn på en rask etterforskning. Jeg er tilfreds med at hele denne etterforskningen bare tok ett år. Vi vurderte 1500 bevismidler, måtte drive etterforskning i en krigssone og se på nye ting som oppsto underveis - blant annet nye uttalelser fra Krekar. Jeg syns ikke ett år er lang tid forholdene i saken tatt i betraktning.

IKKE EFFEKTIVE NOK:

-  Var dere godt nok rustet for saken i utgangspunktet?

-  Vi startet på hæla.

-  Hvilke erfaringer har du trukket av det?

-  Min oppfatning er at vi behøver en ny måte å organisere politiet på i etterforskning av denne typen saker. Det forebyggende arbeidet blir tatt hånd om av Politiets sikkerhetstjeneste, men på etterforskningssiden er ikke norsk politi effektive nok. Jeg tror ikke vi har den nødvendige beredskapen som trengs. Vi startet på hæla i Krekar-saken. Jeg håper våre erfaringer fører til at vi kan unngå det i framtida. For det kan dessverre komme terrorsaker der vi må ha kunnskapen, ressursene og den operative evnen fra dag én.

NØDVENDIGE TILTAK:

Grimstad kommer med en lang rekke forslag til, etter hans syn, nødvendige tiltak for å styrke kampen mot internasjonal terrorisme. Det er behov for en ny internasjonal politienhet for å etterforske terrorisme der kunnskapen fra alle land samles, systematiseres og granskes. I tillegg er det behov for en særskilt internasjonal domstol. Norsk politi trenger ei arbeidsgruppe som spesialiserer seg innen dette feltet og som har kunnskap, ressurser og operativ evne til å reagere raskt dersom internasjonal terror skulle ramme Norge, eller om nye tilfeller som Krekar-saken skulle dukke opp. Arbeidsgruppa kan organiseres innenfor allerede eksisterende politienheter. Domstolene må stille med dommere som er spesialisert innenfor feltet, og som kan avgi kjennelser i en løpende etterforskning uten at påtalemakten må forklare grunnleggende bakgrunnskunnskap hver eneste gang de trenger rettens tillatelse til bruk av tvangsmidler i etterforskningen.  I saker knyttet til terrorisme må forsvars-advokater ilegges strengere taushetsplikt enn ellers. I Krekar-saken kom opplysninger om vitner ut i media, opplysninger Grimstad mener satte vitnenes liv i fare.

IKKE EN MILITÆR OPPGAVE:

-  Jeg er opptatt av dette ut fra et rettsstatsperspektiv, og nå skal jeg komme med et politisk utsagn: Jeg har sett det som viktig at etterforskning av terrorhandlinger og trusler om terror er en oppgave for det sivile politiet. Det er ikke en militær oppgave, men mislykkes vi så er alternativet at militære styrker rulles ut, med de følger det får, sier Grimstad.

Han sier også at terroretterforskning er en viktig prøve for forholdet mellom norsk politi og innvandrere til Norge.

-  I denne type saker står det norske samfunnet overfor en test på om vi klarer å etterforske og oppklare denne type handlinger ved hjelp av det sivile politi og det ordinære rettsapparatet. Det er ytterst viktig at politiet består testen, både for å vise innvandrere til Norge at de ikke utsettes for noen heksejakt på grunn av religion og utseende, og for at innfødte nordmenn skal vite at vi har et effektivt politi i denne type saker. Vi har spilt fallitt hvis angsten for terrorisme øker fremmedfrykten, sier Grimstad og legger til:

-  Noe av det som har provosert meg mest i Krekar-saken, som har gjort meg eitrende forbannet, er når folk har kommet bort - både for å gi meg ros og ris - og tillagt meg negative oppfatninger om muslimer og islam fordi jeg har ledet etterforskningen mot Krekar. Er det en ting denne saken har forsterket i meg, så er det respekten og ydmykheten overfor andre kulturer og religioner.

ALDRI UTSATT FOR PRESS:

-  Opplevde du noe som helst politisk press, fra norske eller andre lands myndigheter?

-  Jeg kan garantere at vi aldri ble utsatt for noe press av noe slag. Vi la jo selvsagt merke til synspunktene som kom fram, men som etterforsker utvikler man skylapper i forhold til dette. Vårt fokus var hele tida fakta i saken.

-  Fra hvem fikk dere tillatelse til å drive etterforskning i Irak?

-  Vi fikk tillatelse fra relevant myndighet.

-  Den amerikanske okkupasjonsmakten?

-  Ja.

-  Og i Nord-Irak fikk dere hjelp både fra det amerikanske føderale politiet FBI og fra det kurdiske partiet Kurdistans Patriotiske Union (PUK), som i en årrekke har vært Krekars svorne fiender. Både amerikanerne og PUK mener Krekar er en terrorist. Hvordan kunne dere unngå å bli styrt?

-  Grunnen til at vi reiste var nettopp å avdekke, sikre og etterprøve bevisene i saken selv. Vi satte som krav at ingen andre skulle delta i avhørene. Under avhørene var det bare norske etterforskere og tolker til stede. Vi snakket med dem som hadde pågrepet vitnene, vi sikret tekniske bevis og dannet oss et så detaljert bilde at det var mulig å kontrollere opplysningene opp mot hverandre.

-  Har du noen eksempler?

-  Jeg kan nevne den av Riksadvokaten omtalte selvmordsvesten - en vest med skjulte eksplosiver. Vi ble fortalt at et av vitnene hadde hatt denne vesten på seg da han ble pågrepet. Da vi møtte vitnet, hadde han på seg de samme buksene som da han ble tatt. Vi la merke til et hull i buksa, og etter å ha gransket vesten kunne vi vise at hullet i buksa hadde blitt brukt til å skjule utløsermekanismen for bomben. Det ble også foretatt prøvesprengning av eksplosivene.

TAUSHETSBELAGTE OPPLYSNINGER:

-  Vesten ble båret av en 20 år gammel gutt som i avhør sa han var rekruttert av Krekar. Da gutten ble avhørt på nytt, etter å ha blitt flyttet til Abu Ghraib-fengselet, kom det fram at han var torturert til å si dette, og dere måtte løslate Krekar fra varetekt?

-  Jeg kan ikke gå i detaljer om verken dette avhøret eller en del andre ting relatert til etterforskningen. Mye av dette er fortsatt taushetsbelagte opplysninger.

Den strafferettslige forfølgelsen av Krekar fikk sitt sluttpunkt i juni i år da Riksadvokaten henla saken i tråd med Erling Grimstads innstilling. Nå skal dokumentene vurderes i utvisningssaken mot Krekar. Kommunalminister Erna Solberg besluttet i fjor å utvise Krekar fordi hun mener det foreligger mistanke om fare for rikets sikkerhet.

-  Bør Krekar utvises på dette grunnlaget?

-  Det har jeg ingen oppfatning om.

-  Hvordan ser du selv på Krekar i dag?

-  Vi har gjort en jobb med å avdekke fakta så langt vi kunne. Som Riksadvokaten nå har slått fast, har vi ikke funnet tilstrekkelig bevis for å straffeforfølge Krekar. Saken er henlagt.

-  Er han uskyldig?

-  Som sagt så har vi ikke funnet tilstrekkelig bevis for å straffeforfølge ham.

KREKAR-GRANSKER: Førstestatsadvokat Erling Grimstad mener norsk politi er for dårlig rustet for å etterforske terror. - For det kan dessverre komme terrorsaker der vi må ha kunnskapen, ressursene og den operative evnen fra dag én, sier han.