- Norge vender Russland ryggen

MURMANSK: - Her kjøper vi arbeidskraften råbillig, timelønna er 10- 11 kroner. I Norge hadde vi aldri hatt råd til å etablere den bedriften vi nå ruster opp i Murmansk, forteller direktør Geir Torbjørnsen i elektronikkfirmaet Barel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Torbjørnsen pendler mellom Kirkenes og Murmansk, der han snart har 95 ansatte i bedriften sin. Markedet er Vest-Europa, arbeidskraften er russisk.

Han er forundret over at ikke flere norske bedrifter ser mot Russland, og da helst Kola-halvøya.

- Norge har glemt Russland. Nå ser vi at bedriftsflukten skjer mot Baltikum, mens det var Nordvest-Russland som var et satsingsområde, sier nordmannen.

Mer enn i Norge

Gjennom Barents-samarbeidet har Norge satset hundretall millioner på det norsk-russiske samarbeidet. 10 år har gått siden daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg stolt lanserte sitt Barents-prosjekt.

Fokus var på de enorme miljøproblemene på Kola, uforsvarlig lagring av atomavfall og svovelutslipp fra nikkelverkene. Fattigdommen var skrikende, og Norge skulle være med å hjelpe det lidende russiske folk.

Åra gikk, og det ble helt stille om Nordvest-Russland. Noen norske bedrifter etablerte seg, men møtte en byråkratisk mur og stakk av med halen mellom beina.

Luksus

Bak piggtrådgjerdene langs den norsk-russiske grensa har russerne sjøl tatt et krafttak for å berge sin framtid. Murmansk framstår som en moderne by der vareutvalget er bedre enn i de norske nabobyene.

Fasadene er pusset opp, bilparken nyere. Kjøpekraften øker, sjøl om den vanlige russeren fortsatt sliter. En butikk-ekspeditør har ei månedslønn på 800 rubler (200 kroner). Det er ikke til å leve av. Lærere og leger er lavtlønte, og må ta ekstrajobber for å ha til salt i grøten.

Men noen har penger. Svetlana viser oss rundt på det nyeste treningsstudioet i Murmansk.

- Vi tror det er det mest moderne og flotteste i hele Europa. Golvet er spesiallaget i USA. Kunder har vi nok av, det finnes mange med penger i Murmansk, forteller hun.

For det koster penger å trene hos Svetlana, 280 dollar for tre måneder.

En fattig underklasse lever langt unna Svetlanas luksus. En 10-åring tilbyr sex med sin søster på gata utenfor Hotell Arktika. Noen gutter som skulle ha vært på skolen, jager heller rundt og tigger penger. De har lært noen fraser på norsk og engelsk, og er pågående.

Fiskeoppdrett

Nede i et skittent og støyende havneområde ligger den norske næringsparken, SIVA-anlegget. Det skulle være et fellesskap for de norske bedriftene som ville satse i Murmansk.

I dag er de fleste bedriftene her russiske. Men en tidligere hovedløytnant i KGB, Andrej Lasjkov, tvinner sitt gullarmbånd og priser samarbeidet med den norske fiskeoppdrettsfirmaet Gigant i Bodø.

- Vi er først med lakseoppdrett i Russland, og skal bli store, sier Lasjkov til Dagbladet.

Fordommer

Det norsk-russiske selskapet har utrolig nok fått lov til å plassere anlegget sitt i Linhamari i Petsjenga-dalen, midt i det mest militærfølsomme området på Kola. Her ligger garnisonene tett, blant annen en amfibiestyrke som Norge har ment er for offensive mål. Og ikke langt unna gjemmer russerne sine atomubåter, blant annet de enorme Typhoon-fartøyene.

Geir Torbjørnsen i Barel forstår ikke at Norge tør å vende Russland ryggen.

- Fordommene er så mange, og mange tror at Russland er så langt unna. Det er feil. Russlands økonomi er på hurtig vei framover. I dag er russerne noen år bak Norge, om 10 år er de kanskje to år foran, mener Torbjørnsen.

Nå skal også den offisielle versjonen av 10 års Barents-samarbeid skrives; av tidligere statsråd Oddrun Pettersen.

Tør satse: Kirkenes-mannen Geir Torbjørnsen mener norske bedrifter forsømmer en historisk sjanse i Russland. Sjøl etablerer han en bedrift med 95 ansatte.