Norge verst mot tyskerjentene

FRANKFURT: - Den norske behandlingen av «tyskertøser» var langt mer brutal enn i andre vesteuropeiske land som ble okkupert av Nazi-Tyskland, sier forfatteren Ebba Drolshagen. Hun har skrevet en rystende bok om disse kvinnenes skjebne som vekker oppsikt i Tyskland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fordømmelsen av kvinnene var så omfattende at de fleste av dem stadig ikke vil - eller tør - snakke om det som skjedde med dem, sier hun.

«Kom ikke ubarberte fra det» heter boka som nylig ble presentert over to sider i det prestisjetunge nyhetsmagasinet Der Spiegel, og som framover blir tema for debatter i tysk fjernsyn og presse.

Tyske Ebba Drolshagen (49) er datter av en norsk mor og en tysk far - som aldri var soldat i Norge. Hun understreker at hun selv ble født flere år etter krigen.

Vankelig å gi ut

- Jeg har lenge interessert meg for hva som skjedde med de kvinnene som under krigen hadde forhold til fiendens soldater. Selvsagt hadde jeg hørt mange norske historier fra familie og kjente. Men jeg ønsket også å sammenlikne med det som skjedde i andre land.

I flere år var det umulig å finne tyske forlag som ville utgi en slik bok. Først etter de siste par årenes store debatter i Tyskland omkring David Goldhagens påstander om at tyskerne var Hitlers villige medhjelpere, og en omstridt vandreutstilling om vanlige soldater som grove krigsforbrytere i Øst-Europa, ble dette temaet interessant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har vært fortiet, fortrengt og hemmeligholdt gjennom alle år at tyske gutter og menn fant seg kjærester og koner, og at de fikk barn i de landene hvor de måtte gjøre tjeneste, forteller Drolshagen.

10000 fikk barn

- Om lag 50000 norske kvinner hadde forhold til tyskere under krigen. Mer enn 10000 fikk barn med dem. Under frigjøringen ble jentene trengt opp i hjørner, snauklippet og mishandlet, internert uten lov og dom og utsatt for en massiv fordømmelse.

Og i Norge, i motsetning til Danmark, Frankrike, Nederland og Belgia, ble mødrenes «horisontale landssvik» aldri glemt eller tilgitt.
- Jeg har snakket med mange norske kvinner. De er med få unntak livredde for å stå fram. En av jentene som jeg har intervjuet i boka ble ikke straffet etter krigen. Men hun går stadig i angst for at hun kan bli oppdaget og gjenstand for forfølgelse.

Skulle nedverdiges

- Har du en forklaring på hvorfor «tyskertøsene» skulle barberes på hodet?

- Skikken er mange hundre år gammel. Det dreier seg ikke om nasjonalisme, fedrelandskjærlighet, motstandsbevegelse eller mangel på motstand overfor okkupasjonsmakten - men rett og slett om seksualitet. Det viktigste spørsmålet er hvem kvinnen tilhører.

Når håret blir fjernet var det en form for kastrasjon. Jentene skulle nedverdiges.