Norge vil lede kampen mot klasebomber

Gahr Støre vil lede internasjonalt arbeid mot klasebomber. Men øvingsfeltet på Hjerkinn vil han ikke snakke om.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): På en pressekonferanse i dag sa utenriksminister Jonas Gahr Støre at Norge vil lede det internasjonale samarbeidet for å forby klasevåpen. Sammen med Røde Kors, Folkehjelpen og andre humanitære organisasjoner vil han nå invitere samarbeidsvillige land til møte.

- Trusselen er at mellomrike og rike land dumper sine klasevåpen i utviklingsland, og vi står overfor en enorm humanitær katastrofe, sa Gahr Støre på pressekonferansen i dag.

Ingen forpliktelser fra Norge

Men på direkte spørsmål om det nye øvingsfeltet for klaseammunisjon på Hjerkinn ble utenriksministeren straks unnvikende. For Norge har ennå ikke forpliktet seg til å kvitte seg med våpnene.

Det finner Norsk Folkehjelp vanskelig å svelge.

- Du kan godt si at det er problematisk at vi jobber mot en internasjonalt forbud, samtidig som vi beholder våre lagre. Men etter at landminekonvensjonen ble vedtatt, hadde landene som underskrev fem år på å destruere våpnene. Noe sånt ville vel kunne tenkes for Norges del, sier Per Nergaard, leder for Norsk Folkehjelps minseksjon til Avisenes Nyhetsbyrå.

Samler 20 land

Jonas Gahr Støre ønsker nå å ta lederskap i det internasjonale arbeidet mot denne typen våpen. Bakgrunnen er at denne ukens møter i Genève under Konvensjonen om inhumane våpen ikke førte til enighet.

VIL LEDE KAMPEN MOT KLASEVÅPEN: Utenriksminister Jonas Gahr Støre samler støtte for et internasjonalt initiativ. Men det er stille rundt Norges egne klasevåpen. Foto: Henrik Brattli Vold
VIL LEDE KAMPEN MOT KLASEVÅPEN: Utenriksminister Jonas Gahr Støre samler støtte for et internasjonalt initiativ. Men det er stille rundt Norges egne klasevåpen. Foto: Henrik Brattli Vold Vis mer

På nyåret skal utenriksministeren samle representanter fra rundt 20 land, i tillegg til representanter for humanitære organisasjoner.

Håpet er å modellere den internasjonale kampanjen mot klasevåpen på samme lest som arbeidet mot antipersonell-miner på slutten av 1990-tallet.

Protokollen som ble drøftet i Geneve omfattet alle eksplosive rester av krig, det vil si alle bomber, raketter, granater og ammunisjon. 26 land har så langt underskrevet den nye protokollen, men ordlyden i avtalen er kritisert for å være såpass vag at den i realiteten anses som frivillig.

- Det er beklagelig at de multilaterale forhandlingene i Genève ikke førte fram, men det er ikke uventet, sa Gahr Støre.

Gahr Støre har akkurat avsluttet et besøk i Libanon, og la ikke skjul på at han var rystet over skadene udetonerte klasebomber forårsaket daglig.

Hyllet initiativet

- Tradisjonelt utvikler vi regelverk på dette området først etter at katastrofen har skjedd. Nå lever vi i en tid der det å komme på etterkant kan være kritisk, sa han.

Regjeringens initiativ ble hyllet av representantene for de humanitære organisasjonene.

Norge vil lede kampen mot klasebomber

Generalsekretær Finn Erik Thoresen i Norsk folkehjelp var stolt av regjeringen etter pressekonferansen.

- Vi er inne i Libanon og ser daglig hvilken skade slike våpen kan gjøre. Våre beregninger viser at det er opptil én million blindgjengerne fra klasevåpen spredd i oliven- og appelsinlunder i området, og vi har ennå ikke sett det verste av denne humanitære katastrofen. For nå starter innhøstingen, sier Thoresen.

- Det er ikke mulig å bygge fred og demokrati med landminer og klasevåpen, og det er viktig å vise hvordan disse våpnene virker, sier han.

Frykter at USA boikotter

På nyåret skal statene møtes i Oslo, men utenriksminsteren er forsiktig med å anslå hvor lang tid det vil ta å få istad en internasjonal avtale, om det i det hele tatt er mulig.

- Det er et krevende arbeid, og det kommer til å strekke over tid. Jeg tror det er feil å sette dette i måneder og år, sier Gahr Støre.

Utenriksministeren antydet at USA ville stritte imot en slik avtale, akkurat som den strittet imot forbudet mot antipersonellminer.

- Med det politiske skiftet vi så i USA i forrige uke hadde jeg håpet på et klimaskifte. Det ser det dessverre ikke ut til å bli, sier han.

Men når de store statene ikke vil være med, hvor effektiv blir da en slik avtale?

- En ting er hva vi klarer å forby, og hvilke land vi får med på det, en annen hvilket press vi kan legge på landene som ikke vil være med. Det er viktig å sende slike signaler, sier Gahr Støre.