MÅ PÅ BANEN: Frp-leder Siv Jensen mener Norge ikke lenger kan stå utenfor den fransk-ledede operasjonen for å slå tilbake islamistiske opprørere i Mali. - Vi kan ikke gjemme oss bort. Det blir for lettvint å skyve dette over på andre nasjoner, sier hun.   Foto: Jacques Hvistendahl
MÅ PÅ BANEN: Frp-leder Siv Jensen mener Norge ikke lenger kan stå utenfor den fransk-ledede operasjonen for å slå tilbake islamistiske opprørere i Mali. - Vi kan ikke gjemme oss bort. Det blir for lettvint å skyve dette over på andre nasjoner, sier hun. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Norge vurderer Mali-deltakelse

Kan gå sammen med EU, sier forsvarsministeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Norge vurderer å bli med i et nordisk samarbeid i den EU-ledede treningsstyrken til Mali, opplyser forsvarsministeren til NTB.

- Vi fikk en uformell henvendelse fra Sverige i Brussel mandag om vi kan tenke oss å bli med i et nordisk samarbeid inn i den treningsstyrken som EU planlegger å sende til Mali. Dette er det interessant å vurdere å bli med på, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) til NTB.

Frp-leder Siv Jensen gikk i dag ut og sa at Norge må gjøre noe aktivt for å stoppe framveksten av islamister i regionen.

Nå sier altså forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen at regjeringen vurderer å bidra i Mali.

Slå tilbake Fra Mali har ulike grupper av væpnede islamister løst sammenknyttet under fellesnavnet al-Qaida i Islamsk Maghreb (AQMI) med hovedutspring i Algerie, fått spre sin «hellige krig» i Mauretania, Mali, Niger, Nigeria, Tsjad og Libya.

Derfor har Frankrike satt 1400 soldater på bakken nord i Mali for å slå islamistene tilbake. En rekke europeiske land bidrar til aksjonen, som har fått navnet «Operasjon Serval». Norge er ikke blandt dem.

- Vi er i samme båt Operasjonen ble igangsatt etter en resolusjon i FNs sikkerhetsråd mandag kveld i forrige uke, i påvente av at den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen CEDEAO skal stable på beina en styrke for å gjøre samme jobb.

Utenriksdepartementet har gjort det klart at Norge støtter aksjonen, men at det så langt ikke er aktuelt å bidra militært. Statsekretær i UD, Gry Larsen, understreket før helga at det heller ikke har kommet en formell henvendelse om norsk bidrag.

For passivt, mener Frp-leder Siv Jensen.

TAR KONTROLL: Franske soldater patruljerer gatene i Diabaly i dag, etter at de samme med maliske styrker tok tilbake kontrollen over de to byene Diabaly og Douentza fra islamistiske opprørere. Foto: ISSOUF SANOGO/AFP
TAR KONTROLL: Franske soldater patruljerer gatene i Diabaly i dag, etter at de samme med maliske styrker tok tilbake kontrollen over de to byene Diabaly og Douentza fra islamistiske opprørere. Foto: ISSOUF SANOGO/AFP Vis mer

- Vi har et ansvar, som vestlig nasjon, som også kan være utsatt for flere lignende angrep i framtida. Vi må være med å stoppe framveksten av islamister, og det er bare én måte å gjøre det på, sier Jensen til Dagbladet.

Hun mener det er defensivt at regjeringen å sitte og vente på en formell henvendelse.

- Vi er plassert i samme båt som de landene som nå er involvert, ikke minst med tanke på det som skjedde i Algerie. Og med trusler om nye mål og nye handlinger, så mener jeg vi bør gjøre det klart for våre samarbeidspartnere at vi har kapasiteter vi kan bidra med, sier Jensen, og fortsetter:

- Frp mener det bør være en klart uttrykt vilje og ambisjon fra Norges side å bidra. Vi snakker her om farlige islamistiske grupperinger som er i vekst. Hvis de ikke blir stoppet, særlig i Mali, vil de ha fritt leide til uvikle seg og vokse videre. Det vil, mildt sagt, være ris til egen bak å tillate.

- Kan ikke gjemme oss - Jeg har respekt og forståelse for at vi i disse dager først og fremst har hatt fokus på norske gisler og deres pårørende. Men uavhengige av situasjonen i Algerie, og forut for den, har vi hatt en defensiv linje. Algerie bør være en øyeåpner for regjeringen, sier hun.

Terroranslaget mot gassanlegget nær In Amenas i Algerie, endte i helga etter fire blodige døgn. Algeriske myndigheter har i dag oppjustert antallet døde utlendinger til 37. Fortsatt er fem Statoil-ansatte nordmenn savnet.

Jensen er klar over at militært norsk engasjement kan ytterligere forsterke terrortrusselen mot Norge og norske mål, og kaller det et tveegget sverd:

- Men vi kan ikke gjemme oss bort. Norge er et rikt land som uansett er av interesse. Og vi har betydelige interesser rundt om i verden som vi må ivareta. Det blir for lettvint å skyve dette over på andre nasjoner, sier hun.

Frankrike står aleine En styrke på mer enn 5 600 afrikanske soldater fra nabolandene skal settes inn i Mali for å drive de væpnede islamistene ut av den nordlige delen av landet. Det er medlemslandene i det vestafrikanske fellesmarkedet (CEDEAO), pluss Tsjad som ikke er medlem, som har vedtatt dette på et krisemøte i Abidjan i Elfenbeinskysten i helga. Der deltok også Frankrikes utenriksminister, Laurent Fabius.

Styrken har fått navnet Internasjonal Misjon til Støtte i Mali (MISMA) og skal ledes av den nigerianske generalen Shehu Abdulkadir.

Frankrike har sendt 1400 soldater til Mali, et antall som skal økes til 2500 eller flere seinere, i det som er døpt «Opération Serval» etter en ørkenkatt. Soldatene har luftstøtte fra jagerfly og stridshelikoptere.

Men Frankrike står ganske aleine om å krige i Mali blant de vestlige land. Et titalls vestlige land gir hjelp, men de bidrar bare med transportfly og til sanitet.