MANGE TUSEN DØDE: Flere enn 4000 mennesker har så langt dødd av ebola-viruset som herjer i Vest-Afrika. Smitteverneksperten Preben Aavitsland sier epidemien har nådd et kritisk punkt. Foto:   AFP PHOTO / FLORIAN PLAUCHEUR
MANGE TUSEN DØDE: Flere enn 4000 mennesker har så langt dødd av ebola-viruset som herjer i Vest-Afrika. Smitteverneksperten Preben Aavitsland sier epidemien har nådd et kritisk punkt. Foto: AFP PHOTO / FLORIAN PLAUCHEURVis mer

- Norges bidrag har bestått av å skrive sjekker

Smittevernekspert mener Norge må trappe opp bidragene i kampen mot ebola umiddelbart, før det blir katastrofalt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ebolaepidemien i Vest-Afrika sprer seg i et urovekkende tempo. Frivillige organisasjoner som Røde Kors og Leger uten grenser jobber på spreng for å kontrollere spredningen av smitten, og behandle de som er smittet.

Så langt har over 8000 personer blitt smittet og flere enn 4000 personer dødd av ebolaviruset i de tre vestafrikanske landene, Sierra Leone, Guinea og Liberia, som er hardest rammet av viruset, ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Antallet smittede vil overstige 9000 denne uka, ifølge visedirektør Bruce Aylward i WHO. Organisasjon anslår at det i begynnelsen av desember vil være mellom 5000 og 10 000 nye tilfeller hver uke, melder NTB.

Mange land har valgt å bidra med personell og utstyr, og tirsdag opplyste regjeringen at Norge stiller et Hercules-fly til rådighet for å bekjempe ebolaepidemien i Vest-Afrika. Flyet blir stilt til disposisjon for å frakte personell og utstyr inn til Sierra Leone, som en del av en operasjon ledet av Storbritannia.

- Om flyet vil bli brukt eller ikke, vil være opp til opp til operasjonsledelsen. Vi stiller flyet til disposisjon i tre måneder. Forsvaret kan ved behov også bidra med annet utstyr på kort varsel, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

- Det går veldig seint Smittevernekspert Preben Aavitsland mener den norske innsatsen er langt fra god nok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KRITISK: Smittevernekspert Preben Aavitsland mener det er kritisk å bidra med mer hjelp til de ebola-rammede områdene i Vest-Afrika så fort som mulig.. Foto: Morten Holm / SCANPIX
KRITISK: Smittevernekspert Preben Aavitsland mener det er kritisk å bidra med mer hjelp til de ebola-rammede områdene i Vest-Afrika så fort som mulig.. Foto: Morten Holm / SCANPIX Vis mer

- Så langt har Norges bidrag først og fremst bestått av å skrive sjekker til frivillige organisasjoner, FN og Verdensbanken. Jeg forstår at de jobber for å sende personell, men det er foreløpig ikke så veldig konkret. Det er bra at de stiller et fly til disposisjon, så får vi se om britene har bruk for det. Generelt så synes jeg det går veldig seint med å bidra på bakken, sier han til Dagbladet.

- Ikke godt nok Aavitsland jobbet i en årrekke ved Divisjon for smittevern i Folkehelseinstituttet. Han har også vært en del av fagrådet ved det europeiske smittevernsenteret ECDC i Stockholm, Norges medlem av EU-kommisjonens komité for smittevern og medlem av en internasjonal komité som har evaluert WHOs pandemihåndtering.

- De norske som har reist ut så langt har dratt som frivillige med Røde Kors eller Leger uten grenser. Organisasjonene sier selv at de ikke kan stå for alt, men at her må myndighetene i mange land trå til. Jeg etterlyser fortgang i det norske personellbidraget. Det har ikke vært godt nok så langt, slår han fast.

Norge gir nye 75 millioner Utenriksminister Børge Brende ankom tirsdag ebolarammede Liberia. Første post på programmet var å informere om nettopp nye norske bidrag i kampen mot ebolaviruset.

- Det er viktig at vi støtter opp om de rammede landene og ikke isolerer dem, sier han til NTB.

Norge har nå satt av nye 75 millioner kroner i kampen mot ebola. Totalt har Norge dermed satt av 329 millioner kroner. En del av pengene går til WHOs responsplan.

- Denne omfatter tiltak for å utvide behandlingskapasiteten, minke smitterisiko ved begravelser, sporing av mulige smittede og oppbygging og styrking av en svært svak helsetjeneste i de rammede landene, sier utenriksministeren til NTB.

FOR SENT: Helseminister Bent Høie (H) sier at verdenssamfunnet kom for sent på banen i kampen mot ebola. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
FOR SENT: Helseminister Bent Høie (H) sier at verdenssamfunnet kom for sent på banen i kampen mot ebola. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Norge øremerker også støtte til forskningen som nå pågår for å utvikle vaksiner og behandlingsmuligheter.

- De har gitt opp behandlingen Aavitsland har lenge etterlyst at Norge skulle bidra med å bygge feltsykehus.

- Det er flott at det kommer mer penger, og det er veldig bra at utenriksministeren reiser ned så han får sett hvor ille det er med egne øyne. Men jeg synes Norge kunne gjort mer, for det går veldig, veldig tregt.

- Det er en enorm mangel på feltsykehus, særlig i Sierra Leone hvor Norge har et ønske om å bidra. Der har man gitt opp å bringe pasienter inn på sykestuer. I stedet deler man ut hansker til familiemedlemmer som skal behandle pasienten hjemme, noe som selvfølgelig er veldig smittefarlig, sier han.

Smitteverneksperten mener Norge har et ansvar, og må bidra i større grad enn det som allerede gjøres.

- Med tanke på at dette er en av de mest alvorlige krisene på mange tiår, og at det også vil bli veldig dyrt for verdenssamfunnet dersom vi ikke får stanset spredningen nå, så mener jeg Norge skal bidra betydelig. Langt mer enn de har gjort så langt, sier Aavitsland.

TESTER HELSEVESENET: Helt siden det første ebola-tilfellet i desember i fjor, har Guineas helsevesen kjempet mot ebola-utbruddet. Nå har det spredd seg over landegrenser, og kontinenter, og tatt livet av 4024 mennesker. Forrige uke har mistanke om ebola ført til sterke smitteverntiltak i flere land, som da et hotell ble stengt i Makedonia, og en bygning i Paris ble stengt. Begge viste seg å være falsk alarm. Grafikk: Dagbladet
TESTER HELSEVESENET: Helt siden det første ebola-tilfellet i desember i fjor, har Guineas helsevesen kjempet mot ebola-utbruddet. Nå har det spredd seg over landegrenser, og kontinenter, og tatt livet av 4024 mennesker. Forrige uke har mistanke om ebola ført til sterke smitteverntiltak i flere land, som da et hotell ble stengt i Makedonia, og en bygning i Paris ble stengt. Begge viste seg å være falsk alarm. Grafikk: Dagbladet Vis mer

- Det gjelder selvfølgelig også for mange andre Europeiske land. Det er tydelig at man er altfor trege med å få personell og sykestuer på bakken i Vest-Afrika. I hele Europa er det 1,5 millioner leger. Det burde være mulig for EU-landene å sende et par tusen av disse, hevder han.

- Titusenvis av smittede neste år Aavitsland sier at man er nødt til å gripe inn umiddelbart for å stanse spredningen. Dersom hjelpearbeidet ikke trappes opp så fort som mulig vil utfallet bli katastrofalt, hevder han.

- Jeg tror at fram mot årsskiftet står vi overfor titusenvis av sykdomstilfeller. Det vil bli veldig mye vanskeligere å stoppe spredningen når det har blitt så stort. Da vil det også være en stor fare for spredning til nabolandene i regionen, sier han.

Han tror også man vil se langt flere ebolatilfeller i vestlige land.

- Dersom viruset får lov til å spre seg til flere land i Afrika vil man se flere enkelttilfeller i Europa, USA og andre land, så lenge utbruddet pågår. Selv om enkelttilfellene i vestlige land antakelig ikke vil føre til noe større utbrudd, så er det urovekkende.

Kan utvikle seg til hungersnød Siden ebolautbruddet i Vest-Afrika først ble kjent for resten av verden, har handelen med regionen nesten stanset opp.

- Det har blitt et stort problem at landbruk og handel i regionen er i ferd med å gå i stå. I verste fall risikerer man hungersnød i tillegg til ebolaepidemien. Nå er det helt kritisk at man får på plass flere sykestuer og helsepersonell.

VARSLET I MARS: Generalsekretær i Leger uten grenser, Anne Cecilie Kaltenborn, sier det er åpenbart at frivillige organisasjoner ikke klarer å stanse ebola-utbruddet alene. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
VARSLET I MARS: Generalsekretær i Leger uten grenser, Anne Cecilie Kaltenborn, sier det er åpenbart at frivillige organisasjoner ikke klarer å stanse ebola-utbruddet alene. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Ifølge Aavitsland ligger ikke forklaringen på den trege responsen bare hos vestlige land.

- Verdenssamfunnet var nok trege med å forstå hvor alvorlig situasjonen var. Men så skal de sies at de vestafrikanske landene har et dårlig statsapparat og er dårlig organisert. Infrastrukturen, eller mangelen på en infrastruktur, gjør at absolutt alt tar lengre tid i denne regionen, sier han.

- Vi kom for seint på banen Søndag deltok helseminister Bent Høie (H) sammen med statsminister Erna Solberg (H) på et møte hos Leger uten grenser i Oslo. Temaet var spredningen av ebola og kampen videre.

- Jeg tror vi nå kan erkjenne at vi kom for seint på banen, og at dette i utgangspunktet var en stor feil fra verdenssamfunnet. Det har gjort denne katastrofen mye større enn den kunne vært hvis vi hadde reagert på en annen måte, sa Høie til NTB etter møtet på søndag.

Behøver mer enn finansiering Leger uten grenser varslet allerede i mars om at utbruddet i Vest-Afrika var det største noensinne.

- Det er helt åpenbart at Leger uten grenser, som har vært på bakken i Vest-Afrika i sju måneder, ønsker mer hjelp. Dette kan ikke én organisasjon løse alene, her må stater som har kapasitet til det, bidra, og ikke bare med finansiering, sier generalsekretær Anne-Cecilie Kaltenborn i Leger uten grenser.

Hun er derfor godt fornøyd med regjeringens siste bidrag, selv om det kommer i seineste laget.

- Nå er vi glad for det som regjeringen har ønsket å bidra med. Det er nettopp den typen støtte som vi mener er riktig, men det ville vært bedre om den kom i juli framfor i oktober, og det erkjenner også regjeringen selv, sier hun.

- Det er flott at man nå skal bidra med helsepersonell, teltleir og feltsykehus. Det er den typen ting som kan stoppe epidemien. Flere isolasjonsenheter, mer bemanning og flere senger. Det er forsmedelig at ikke hele verden reagerte før, men det er ikke et ansvar som kan plasseres på ett enkelt land, sier Kaltenborn.

Må ta lærdom Hun etterlyser at verdenssamfunnet trekker lærdom av ebolaepidemien.

- Hvem er det som har fått oppgaven å bekjempe epidemien av det internasjonale samfunnet? Hvem sitt mandat er det å følge opp slike ting? Det er spørsmål som det er viktig å få klarhet i.

Kaltenborn mener det viktigste nå er å fokusere på å jobbe aktivt med å bekjempe epidemien.

- Man har ikke sett toppen enda, og det er ingen som vet når toppen vil nås. Men ingen kan være i tvil om at det å være ebolapasient i Monrovia nå føles håpløst, sier Kaltenborn.