Norges første statlige satellitt skutt opp

Skal overvåke skip og avsløre banditter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Norges første ikke-kommersielle, skattebetalte satellitt buldret 05.52 i morges til himmels, etter en vellykket oppskyting om bord en PSLV-bærerakett fra romsenteret Satish Dhawan i Sør-India.

- Alt gikk helt prikkfritt og som det skulle, opplyser administrerende direktør Bo Andersen ved Norsk Romsenter, forvaltningsorganet som eier prosjektet.

Kommunikasjons- kluss Etter 20 minutter var den såkalte nanosatellitten på plass i en polar omløpsbane 635 km over jorda. Den bruker omlag 90 minutter på én runde rundt.

Etter innledende kluss er det nå etablert kontakt med satellitten.

- Vi skulle ha den første kontakten 07.13, men fikk det ikke til. Da ble vi nokså nervøse. Etter at vi justerte en antenne fikk vi imidlertid kontakt under neste passering. Alt ser ut til å gå bra, men det tar tid før vi vet om instrumentene virker som de skal, sier Andersen.

Sukkerbitformede og seks kilo tunge AISSat-1, ikke særlig større enn en fotball, skal brukes som et kraftig sikkerhetsredskap for sporing av skipstrafikk og kamp mot tjuvfiske og miljøkriminalitet utenfor kysten.

Overvåker havet Alle skip over 400 bruttotonn og fiskefartøy over 45 meter er pålagt å ha et automatisk identifikasjonssystem (AIS), som skal hindre kollisjoner og gi informasjon om blant annet navn, nasjonalitet, hastighet, destinasjon og last.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MANGE PASSASJERER: Den norske nanosatellitten var én av totalt fem som ble brakt til omløpsbane om bord en indisk PSLV-rakett, skutt opp av den indiske romfartsorganisasjonen ISRO. Foto: AFP PHOTO/SESHADRI SUKUMAR/SCANPIX
MANGE PASSASJERER: Den norske nanosatellitten var én av totalt fem som ble brakt til omløpsbane om bord en indisk PSLV-rakett, skutt opp av den indiske romfartsorganisasjonen ISRO. Foto: AFP PHOTO/SESHADRI SUKUMAR/SCANPIX Vis mer

Men dekningen fra de landbaserte AIS-stasjonene er begrenset til et smalt belte på 40 nautiske mil langs kysten, og skip i blindsonen lenger ut kan ikke spores. Nanosatellitten vil utvide dekningsområdet fra Svalbard til Sør-Norge dramatisk.

De neste dagene skal instrumentene om bord skrus på og testes. Om de fungerer kan Kystverket, som er datamottaker, bruke sporingsdata allerede om noen uker.

- Satellitten vil ha stor betydning for overvåkingen av havområdene i nord. Den vil være viktig ved søk- og redningsaksjoner og i kampen mot miljøkriminalitet i sårbare områder, opplyser nærings- og handelsminister Trond Giske til Dagbladet.

- I løpet av de neste årene blir det sannsynligvis etablert et europeisk system for AIS via satellitt. Vår langsiktige satsing på høyteknologi gjør at Norge er svært god posisjonert for å bidra til dette. Vi vurderer også å bygge en satellitt nummer 2 for å gjøre AIS-dekningen enda bedre, legger Giske til.

30 mill. Bruksområder for AIS-informasjonen inkluderer koordinering av redningsaksjoner, ulykkesforebygging og overvåking av mistenkelig adferd. Satellittprosjektet koster rundt 30 millioner kroner og er finansiert over Næring- og handelsdepartementets budsjett.

For eksempel kan oljeutslipp, oppdaget med tradisjonelle radarsatellitter, knyttes til konkrete skip sporet av AISSat. Bevismaterialet kan deretter overleveres til Økokrim, ifølge kystdirektør Kirsti Slotsvik i Kystverket.

— Denne satellitten koster litt mindre enn den største boten gitt for ulovlig fiske i Barentshavet, opplyser administrerende direktør Andersen ved Norsk Romsenter.

- GIKK BRA: Administrerende direktør ved Norsk romsenter, Bo Andersen, sier oppskytingen gikk prikkfritt, bortsett fra litt innledende kommunikasjonskluss. Nå skal instrumentene om bord satellitten skrus på og testes. Foto: SCANPIX
- GIKK BRA: Administrerende direktør ved Norsk romsenter, Bo Andersen, sier oppskytingen gikk prikkfritt, bortsett fra litt innledende kommunikasjonskluss. Nå skal instrumentene om bord satellitten skrus på og testes. Foto: SCANPIX Vis mer