Norges fremste ekspert ikke spurt

Norges fremste folk på munn- og klovsjuke er ikke spurt til råds av landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen. - Skremmende og skuffende, sier professor Torleiv Løken til Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han og kollegene ved Norges veterinærhøgskole er landets største eksperter på matsikkerhet, matsmitte og dyresjukdommer som kan overføres til mennesker. Løken er en av dem i landet som vet mest om munn- og klovsjuke, hvordan sjukdommen oppdages og bekjempes.

Kunne gitt gode råd

Likevel har han og kollegene ikke hørt et pip fra Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn.

- Jeg er overbevist om at vi kunne gitt gode råd, og korrigert uheldige utspill. Det var for eksempel helt unødvendig og overilet å sende britiske saueklippere ut av landet. Det skapte grobunn for mye av den panikken vi har sett de siste dagene, sier Løken til Dagbladet.

Enkle tiltak

- Det er trist å se at bønder i Nordland frykter munn- og klovsmitte fra skuespilleren Gérard Depardieu. Send mannen i dusjen, sier Løken.

Han viser til en forskrift fra 1994, der det redegjøres for tre enkle tiltak som gjør en person smittefri:

  • To grundige kropps- og hårvasker
  • Nye klær kjøpt i Norge eller desinfisering av medbrakte klær
  • Tre dagers karantene fra norsk husdyrhold.

Hovedgrunnen til at han reagerer så sterkt på den rungende stillheten fra myndighetene, er frykten for at Norge er i ferd med å bli en annenrangs veterinærnasjon.

- Dårlige veterinærer

- Sjukdomshysteriet vi ser nå, er bare begynnelsen. Mange og farlige sjukdommer truer Norges dyr og mennesker i tiårene framover. Myndighetenes svar på utfordringene er å forsyne landet med dårligere og dårligere veterinærer, sier Løken.

Han peker på den gradvise svekkelsen av Norges veterinærhøgskoles undervisningstilbud og fasiliteter.

- Landbruksdepartementets manglende interesse for vår ekspertise nå, står slik sett i stil med de katastrofalt lave budsjettene vi må forholde oss til, sier Løken.

Bare i år må høgskolen spare 12 millioner kroner av et totalbudsjett på 200 millioner.

- Vi har ubesatte stillinger, og kan ikke investere i nødvendig sikkerhetsutstyr. Det verste er likevel at vi ikke lenger har midler til sisteårsstudentenes tradisjonelle fordypningskurs. Det rammer deres kompetanse.

Ikke godt for landet

- Det bekymrer meg at dette ikke bekymrer Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn. De mener kanskje at de har god nok veterinærkompetanse sjøl. Problemet er bare at Veterinærhøgskolen er den eneste institusjonen i landet som utdanner veterinærer. På sikt vil altså også veterinærene i Statens dyrehelsetilsyn få dårligere kompetanse. Det lover ikke godt for landet, sier professor Torleiv Løken til Dagbladet.

Han leder seksjonen for produksjonsdyrsjukdommer, som skal sørge for at veterinærer i felten kjenner igjen symptomer på fryktede sykdommer som munn- og klovsjuke, scrapie og kugalskap.