Norges hovedutfordringer

- Det er som om vi tar Norges interesser for gitt, mener forskere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER I GRUNNEN litt besynderlig, men her i landet har vi ikke så sterk tradisjon for jevnlige drøftinger av hovedlinjer i utenrikspolitikken. Og det samme gjelder spørsmålet om det norske samfunnets interesser i verden.

Det er som om vi tar Norges interesser for gitt, og skråsikkert kan slå fast hva Norges hovedutfordringer i verden er. Denne mangelen på systematisk drøfting og synfaring av interesser og linjer i norsk utenrikspolitikk, er på mange måter et særnorskt fenomen.

Og fenomenet kan skyldes mange ting.

Det kan for eksempel skyldes at Norge, i sterkere grad enn mange andre land, har hatt en såkalte konsensusorientert utenrikspolitikk der partipolitisk enighet ikke bare er en tilstand, men en norm i utenrikspolitikken. Vegringen kan også skyldes at mange føler at det å snakke om «egne» interesser kan være med på å forskusle etikk og internasjonal solidartitet, og kun har å gjøre med å dekke norske behov i utenrikspolitikken.

MEN SÅNN er det ikke. Og uansett, som kontrast til dette: Boken «Norske Interesser. Utenrikspolitikk for en globalisert verden», der vi er medforfattere og som publiseres i dag, er nettopp et forsøk på å åpne opp for en bredere synfaring av Norges utenrikspolitiske rammevilkår og samfunnsinteresser i en sterkt globalisert verden.

Boken er en del av Refleksprosjektet som Utenriksminister Gahr Støre tok initiativ til for et par år siden for å «våge å drøfte våre egne interesser i verden [og- ]…hvordan norske behov utfordres av globalisering, og best kan ivaretas.»

I boken tar vi for oss en lang rekke sider ved norsk utenrikspolitikk. Vi drøfter behovet for å prioritere, og faren for overdrevet spredning av ressurser og innsats i utenrikspolitikken. Vi understreker viktigheten av en tydeligere erkjennelse av interessemotsetninger og spenninger mellom ulike sider av norsk utenrikspolitikk.

Og vi fremhever nødvendigheten av å utfordre etablerte sannheter og historiske reflekser, for å unngå at situasjoner, som for eksempel krisen i Georgia, forleder oss til å gjenoppvekke fortidens analyser og, i Georgia-spørsmålet, forsvarspolitiske løsninger, uten å se forskjellen på dagens verden og Den kalde krigen.

Norges hovedutfordringer

FOR Å VÆRE ENDA mer konkret: Selv om norske interesser er godt forankret, så spørs det likevel hvor gode vi alle har vært til virkelig å ta innover oss hvor drastisk verden har endret seg fra begynnelsen av 1990-tallet.

Og hvordan dette virker direkte inn på norske kjernespørsmål. Ta for eksempel tre hovedområder: sikkerhetspolitikk, bistand og energi. Vi hevder at bl.a. følgende bør være vesentlig utgangspunkt for debatt:

•At Nato forblir viktig i norsk sikkerhetspolitikk, men at Nato likevel neppe vil være tilstrekkelig eller kan tas forgitt når det gjelder alle fremtidens sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge. Norge bør derfor vurdere ulike måter å utvikle en bredere «sikkerhetsvev» for å kunne håndtere et stadig mer sammensatt globalt trusselbilde.

•At Norges høye oljeinntekter og økte bistandsbudsjetter forhøyer faren for at Norge får en «pengedrevet» utviklingspolitikk, med for stor spredning av ressurser og ekspertise, og for svak prioritering og kompetansebygging på utvalgte områder.

•At Norge er blitt en global energiaktør, og at det er på høy tid med en mer dyptgripende og globalt orientert debatt om norsk internasjonal energipolitikk, og hvordan den utfordres av klimaog globale menneskerettighetsspørsmål.

I DISSE SPØRSMÅLENE ligger mye av fronten ved det norske samfunnets møte med resten av verden i årene som kommer. Men det finnes også en annen type spørsmål som det er verdt å ha et mer bevisst forhold til.

I «Norske Interesser» påstår vi at det norske samfunnet - i dag og i fremtiden - står overfor tre helt grunnleggende utfordringer knyttet til globalisering og globale endringer. Disse er definert av Norges særtrekk som samfunn, og de bør stå i sentrum for enhver vurdering og utarbeidelse av norsk utenrikspolitikk i årene som kommer, uavhengig av partipolitisk fargesjattering.

Vi mener, som en konklusjon av arbeidet vårt, at Norge står overfor følgende tre hovedutfordringer:

SPENNINGER: Vi trenger en tydeligere erkjennelse av interessemotsetninger og spenninger mellom ulike sider av norsk utenrikspolitikk,
skriver forfatterne av«Norske Interesser». Bildet viser Stoltenberg (t.v.) sammen med EU-topp Jose Manuel Barroso, på Svalbard. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
SPENNINGER: Vi trenger en tydeligere erkjennelse av interessemotsetninger og spenninger mellom ulike sider av norsk utenrikspolitikk, skriver forfatterne av«Norske Interesser». Bildet viser Stoltenberg (t.v.) sammen med EU-topp Jose Manuel Barroso, på Svalbard. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX Vis mer

1) NORGES GLOBALISERTE interesser: Dagens brede globaliseringsprosesser innebærer en sammenfiltring av samfunnsinstitusjoner på kryss og tvers over hele kloden. Dette gjør det norske samfunnet direkte avhengig av samfunnsutvikling og hendelser mange steder i verden. Vi er derfor nødt til å forlate en snever forståelse av norske interesser og realpolitikk. Vi må tenke bredere og mer helhetlig, og vi er alle nødt til å erkjenne hvordan globaliseringen har gjort såkalte «myke» deler av utenrikspolitikken (fredsbygging, samfunnsutvikling og internasjonal organisering) til realpolitikk og interesseressurser.

2) NORGES EKSTRAFORDYPEDE avhengighet av rettsorden: På grunn av Norges geografiske/ressursmessige kjennetegn, og Norges store økonomiske sone til havs - som er grunnlaget for Norges rikdom - representerer Norge som land et internasjonalt særtilfelle. Mer enn de aller fleste andre land er Norges sikkerhet, rikdom og naturressurser derfor avhengig av et robust og lovregulert internasjonalt samfunn. Å forhindre erosjon av internasjonal rettsorden og multilaterale styringssystemer- og regimer bør betraktes som Norges utenrikspolitiske hovedinteresse.

3) GLOBALISERINGENS janusansikt: Norge har en sterk interesse og stor gevinst av globalisering. Globaliseringen er imidlertid fylt av motsetninger. Den inkluderer ikke alle, og produserer nasjonale, religiøse og politiske motkrefter og spenninger. For å unngå at globaliseringen undergraver seg selv, har Norge betydelige interesser av mer effektiv organisering for global håndtering av disse utfordringene, for å begrense marginalisering og unngå at globalisering vekker til live sterke nasjonale, religiøse og politiske motreaksjoner.

OG TIL SLUTT: Ikke alltid, men innimellom er det sånn at vi i Norge glemmer at vi bare er et middels stort land i verden. Da er det også fort gjort å glemme hvor avhengig det norske samfunnet er av verden omkring oss. Og også hvor skjør denne verdensorden av og til kan være. For en ting bør man ikke glemme: Selv FN-pakten, som er det nærmest man kommer det internasjonale samfunnets grunnlov, er betydelig yngre enn en norsk gjennomsnitts pensjonist