Norges lengste skolevei

Issat Ante (13) og Lars Johan (9) har Norges lengste skolevei. De må kjøre 405 kilometer og krysse to landegrenser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MÅLSELV - KAUTOKEINO (Dagbladet): Ville du sendt din ni år gamle sønn på en internatskole 405 kilometer unna?

For å komme på skolen må brødrene Issat Ante (13) og Lars Johan Sara (9) kjøre 408 kilometer. På veien krysser de grensa til både Sverige og Finland. Om vinteren er reisetida minst seks timer. De er to av vel 100 norske elever som fortsatt går på internatskole. De ser mamma og pappa to helger i måneden. Resten av tida bor de på hvert sitt rom på vel åtte kvadratmeter.

-  Ja, sånn er det. Og jeg tror faktisk det er den beste løsningen. Ungene trives, og hverdagen er lettere for alle, forteller mor Inger Berit Sara.

Dagbladet ble med da hun kjørte barna hjem etter skoleslutt. Hun er fast bestemt på at familien har tatt en riktig beslutning.

Hjem hver 14. dag: De tre sameskolene i Målselv, Hattfjelldalen og Snåsa er de eneste rene internatskolene på barne- og ungdomstrinnet. Brødrene Issat Ante og Lars Johan er eldst i en søskenflokk på fire. Familien har adresse i Kautokeino i Finnmark. Om vinteren har de dyrene på beite i Nord-Sverige. I sommerhalvåret har de tilhold i Signaldalen i Troms. Da sier det seg selv at det er vanskelig med skolegang.

-  Dette er første året vi går her i Målselv, og vi trives. Alle snakker om at det er så langt å reise, men det går fint. Vanligvis tar vi bussen til Skibotn, og bil derfra til Kautokeino. Og i bilen sover man jo mest, sier Issat Ante.

De to brødrene har rom i hver sin enda av internatbygningen. Enkelt innredet med seng, klesskap og arbeidspult. Alle måltidene serveres i matsalen. Om kvelden har skolen ansatt en aktivitetsleder. Om natta er det nattevakt.

-  Først sendte vi alle de tre guttene hit, og tanken var at vi skulle prøve fram til høstferien. De to eldste stortrives, men for den yngste på åtte ble det vel tøft, sier mor Inger Berit.

Det er sparsomt med personlige eiendeler på rommet til Lars Johan. En CD-spiller og en bag med klær.

-  Jeg har det jeg trenger. Og så har vi tv-spill i stua. Og så har jeg mobiltelefonen, sier han og viser innboksen med tekstmeldinger fra mamma.

Gode skussmål: Siden oppstarten på 80-tallet har skolen hatt nærmere 300 elever. Og når familiene samles siste skoledag før jul får rektor og lærere godt skussmål. Det har blitt bra folk av alle, mener en far. Guttenes mor, Inger Berit Sara, er ikke i tvil om at barna lærer mye av å gå på internatskolen.

-  Da jeg var på Gran Canaria med yngstedatteren møtte jeg flere foreldre fra Østlandsområdet. De spurte hvordan vi gjorde det med skolegang. Da jeg forklarte sto de bare å måpte. For foreldre fra Oslo ville det vært utenkelig å sende barna sine på skole på Røros. For oss er det naturlig, sier hun.

Yngstedatteren Elle Risten (6) går foreløpig på skole i Kautokeino. Slik vil det nok bli noen år framover også, mener mor.

-  Det er litt avhengig av hvor vi bosetter oss i framtida. Så langt fungerer det godt å ha de to yngste hjemme. Da alle fire bodde hjemme med meg i Kautokeino var det litt av et liv. Om morgenen skar jeg brødskiver fra et helt brød til matpakkene, sier hun.

Men det var guttene selv som ville gå på internatskole.

-  De gikk noen måneder her forrige skoleår. Da vi kom hjem til Kautokeino var det vanskelig å få dem til å gjøre lekser, og de trivdes ikke så godt. Da kom vi på tanken om Sameskolen. Det man ikke skal undervurdere er at dette er en skole der barna har mye av den samme bakgrunnen. De trenger ikke å forklare noen at de er samer. De går jo på sameskolen, sier mor.

Tar tidligere valg: En doktorgradsavhandling skrevet av forsker Vegard Nergård ved pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo slår fast at samiske barn er tøffere enn andre norske barn. En av årsakene er at foreldreansvaret deles mellom flere voksne personer. Lærer Anne Oskal Rødslett ved Sameskolen er overbevist om at det er mye riktig i den påstanden.

-  Samiske barn lærer tidlig å ta selvstendige valg. Det er litt sånn her på skolen også. Vi trenger ikke å fortelle barna at de skal kle seg godt. Har de vært ute en gang med for lite klær, så gjør de det ikke en gang til, sier Rødslett som har jobbet ved skolen i over 20 år.

Hun har selvsagt opplevd at små barn har hatt hjemlengsel. Selv opplevde hun at hennes barn ba om å bli kjørt til skolen søndag for å være sammen med de andre.

-  Det er jo på skolen barna har sine lekekamerater. Man kan sammenlikne internatskolen med å sende barna til familie for å gå skole. Mange av disse barna er jo i slekt, og den felles bakgrunnen gjør at de får en familiefølelse, sier hun.

SMS-HILSEN: I ukedagene holder Lars-Johan kontakten med hjemmet via mobiltelefon.
KRYSSER GRENSA: Klokka er 17.00 og det er mørkt. Familien Sara krysser grensa til Finland.
LANG SKOLEVEI: Issat Ante (13) og Lars Johan (9) valgte selv internatskolen i Måselv. Lillesøster Ellen Risten (6) går på skole i hjembygda Kautokeino.
TRIVES: Issat Ante skjønner ikke de som klager over lang skolevei. I baksetet sitter han sammen med søsteren Ellen Risten og en fetter som går på samme skole.
SKIFTER TIL FINSTAS: På internatskolen har alla barna hver sitt rom. Før skoleavslutningen skifter Issat Ante, Lars Johan og Ellen Risten til finstasen.
SAMESKOLEN: Sameskolen i Troms har uteksaminert flere hundre elever. De fleste har bodd på skolens internat.