Norges lysskye venner i Pakistan

Generalløytnant Ahmad Shuja Pasha trakk et gjesp og ba om en ny kopp te med melk da han fikk inn siste nytt fra Norge: Norge innrømmer offisielt å ha spioner i Pakistan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Pakistan vrimler det av utenlandske etterretningsoffiserer, fra all verdens land, deriblant naturligvis også fra Norge. Dette skyldes særlig krigen i nabolandet Afghanistan. Og i Afghanistan er det ingen etterretningstjeneste som kan måle seg med den pakistanske militære etterretningstjenesten Inter-Services Intelligence (ISI). Det var tross alt ISI som bygde opp Taliban. Mange, ikke minst lederne i USA, har spurt seg: På hvilken side i Afghanistan står ISI? På president Hamid Karzais side eller på Talibans? Svaret er helt sikkert uhyre innfløkt, men mange analytikere vil svare på begge sider.

«Åpenhet»

Naturligvis vet vi ikke hva som skjedde på kontoret til generalløytnant Ahmad Shuja Pasha i hovedkvarteret til ISI i Abpara, i utkanten av hovedstaden Islamabad, da han fikk rapporten fra Norge. Men sammenholdt med tilgjengelig kunnskap om ISI og Pakistan vi kan i en politisk fiksjon tenke oss det i grove trekk.

- Javel, så denne dama som leder sikkerhetstjenesten bekrefter offisielt at Norge har spioner her. De holder seg jo med en statsminister som ønsker seg mer åpenhet, så værsågod! Sånn er det heldigvis ikke i Pakistan. Men dette er for smått for oss. Vi overlater til utenriksdepartementet å protestere, så skal jeg heller innkalle han derre Gunnar til en vennskapelig skjennepreken, sa generalen og ba assistenten varsle utenriksdepartementet.

Kan ikke nekte

Ingen vet naturligvis bedre enn ISI om alle de utenlandske etterretningsfolkene i Pakistan. Utlendingene, også de norske, er avhengige av et etterretningssamarbeid med ISI når det gjelder Afghanistan. Men det er et samarbeid mellom «ladies og (hovedsakelig) gentlemen» med uskrevne regler og grenser, hvor alle samtidig prøver å gå bak ryggen på alle de andre, en tåkete verden, som i romanene til John Le Carré. Janne Kristiansen sa offisielt hva alle kunne ha visst. Men hun fratok dermed Norge muligheten til å nekte. Og dermed tapte Pakistan ansikt.

- Du er for så vidt velkommen her, og vi vet jo hva dere driver med, Gunnar, men dere er her hemmelig og må derfor holde kjeft! Meld dette hjem! Forstått? Brummet generalløytnant Pasha til den norske offiseren.

Uomgjengelig

General Pasha og den lyssky tjenesten som han leder, er i Pakistan ofte omtalt som en stat i staten, ikke til å komme utenom verken når man vil eller ikke vil. Men ISI gikk på et smertelig nederlag da USA sendte inn elitesoldater i helikoptere og drepte Osama bin Laden i Abottabad 2. mai i fjor, rett foran nesa på ISI og like ved landets høyeste militære akademi hvor hele den militære eliten er utdannet. En bekjent politisk iakttaker i Pakistan sa engang til undertegnede om ISI: « Full av kunnskap, men tom for visdom.»

Før general Pasha ble utnevnt til etterretningssjef var han ansvarlig for å planlegge operasjonene mot al-Qaida og Taliban i grenseområdene mot Pakistan, så utenlandske etterretningsfolk har mange gode grunner til å snakke med ham. En etterretningsoffiser fra USA omtalte Pasha som «briljant og særdeles intelligent, tankefull, alvorlig og svært belest».

Indre strid

Da forsvarssjef general Ashfaq Parvez Kayani i september 2008 utnevnte Pasha til etterretningssjef skjedde det etter en lang kamp med statsminister Yousuf Raza Gilani og president Asif Ali Zardari, som ville ha styring med ISI. Men generalene vant. Kampen pågår ennå innad i det splittede pakistanske regimet. General Pasha dro nylig til London på tjenestereise mot statsministerens uttrykte vilje, men med velsignelse fra forsvarssjefen.

De militære anklager nå presidenten og statsministeren for en sammensvergelse mot Forsvaret. Statsminister Gilani forklarte i går (torsdag) i Høyesterett hvorfor han ikke ville be Sveits om å gjennoppta en tiltale for korrupsjon mot president Zardari. Presidenten hater etterretningssjefen, men general Pasha sitter allerede på overtid og skal gå av om noen måneder.

Derfor gjør noen norske spioner lite fra eller til. Men de må lære seg å holde kjeft.