URKANDIDAT:Torgeir Knag Fylkesnes vant nominasjonen i Troms SV på uravstemning.
URKANDIDAT:Torgeir Knag Fylkesnes vant nominasjonen i Troms SV på uravstemning.Vis mer

- Norges mest demokratiske stortingskandidat

SV-filosof vant den aller første bindende uravstemningen om en stortingsnominasjon i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Torgeir Knag Fylkesnes vant den aller første uravstemningen om en nominasjon i Norge, opplyser SV på sine nettsider. Det betyr at han er direkte valgt av SV-medlemmene i Troms - og ikke gjennom delegater fra lokallagene.

- Han er dermed den meste demokratisk valgte førstekandidaten i Norge, uttaler nominasjonskomiteens leder, Pål Julius Skogholt, til nettsiden. 

-Fungerer godt SVs partisekretær Silje Schei Tveitdal er ikke like bastant. Den tradisjonelle nominasjonsprosessen er også demokratisk, om enn i mer representativ forstand, konkluderer hun.   

-  Begge deler fungerer godt, sier Tveitdal til Dagbladet. 

- Men uravstemning er noe våre vedtekter åpner for. Jeg syns dette er veldig spennende, og vi kommer til å se nøye på erfaringene fra Troms. De har hatt flere politiske debattmøter, og har klart å engasjere og mobilisere medlemmene sine, etter det jeg kan vurdere, fortsetter hun. 

Litt over halvparten av de 440 SV-medlemmene i Troms deltok, og det er nok til at avstemningen blir bindende.

Brakvalg Fylkesnes fikk hele 60 prosent av stemmene fra medlemmene i Troms SV. Partiet opplyser at Troms SV ligger «svært godt an til et utjevningsmandat», men Fylkesnes og resten av partiet lover at de vil arbeide hardt for å få et direktemandat. 

Fylkesnes er Troms SVs leder. Han har tidligere vært studentleder på Universitetet i Tromsø, kommunestyrerepresentant i Tromsø, politisk rådgiver, presseansvarlig i SV-sentralt og kampanjeleder i Sykepleierforbundet.

For tiden er han kommunikasjonssjef i Teknologirådet og filosof i Arcgiraff.

- Åpenhetskultur Partisekretæren er klar på at uravstemninger også har ulemper.

- Det var jo snakk om at ledervalget i SV skulle avgjøres ved uravstemning, men det ble nedstemt. Kritikken har gått på at man lettere kan verve og mobilisere velgere og dermed «kuppe»  - for å bruke det uttrykket - valg, sier Tveitdal, og fortsetter:

- Men som jeg har sagt også i forbindelse med nominasjonsvalget i Oslo SV, tror jeg de fleste som melder seg inn i SV, gjør det fordi de sympatiserer med SV og ikke på grunn av en enkeltperson alene. Personkamper kan dessuten mobilisere og engasjere, og det er ikke negativt det heller. 

- Det virker som om uravstemninger er en typisk SV-greie?

- Vi er åpent parti, som ikke er redd for å slippe enkeltmedlemmer til. Uravstemninger medfører jo at man gir slipp på en del kontroll. Når man bruker nominasjonskomiteer og innstillinger, foregår mer i lukkede rom. Så det at en del av SV har stor sans for uravstemninger, tror jeg er representativt for en åpenhetskultur i partiet. Men det er altså delte meninger om dette i SV. Det har jeg stor respekt for.

Men Høyre-folk har også sansen for uravstemninger. I høst ble for eksempel Oslo Høyres stortingsliste avgjort etter en uravstemning. Denne var imidlertid en såkalt rådgivende uravstemning mot Troms SVs «bindende». 

- I Oslo har vi hatt uravstemninger på de siste både kommune- og stortingsvalgene. Jeg kjenner også til at fylkesforeningene i Rogaland, Hedmark og Vestfold har gjennomført uravstemninger på sine stortingskandidater, og det har også blitt benyttet av lokalforeninger, sier Oslo Høyres informasjonssjef, Pia Prestmo, til Dagbladet