NY JUSTISMINISTER: Tor Mikkel Wara møter pressen etter det ble kjent at han fikk jobben som Norges nye justisminister. Reporter: Steinar Suvatne / Video: Ørjan Ryland Vis mer

Norges nye justisminister har solgt aksjene sine i First House

For å bli justisminister har Tor Mikkel Wara solgt seg ut av First House og sagt farvel til million-utbytte.

(Dagbladet): I dag ble det kjent at Tor Mikkel Wara er Norges nyes justisminister.

Fram til i dag har Wara vært partner og seniorrådgiver i First House, og i tillegg deleier i PR- og lobby-byrået.

Han er oppført med eierandeler på 7,73 prosent. Det er like mye som daglig leder Per Høiby og de andre største eierne.

Siden 2013 har First House utbetalt sine eiere nesten 36 millioner kroner i utbytte. Varas andel av utbyttet de siste fem årene er på til sammen ca. 2,6 millioner kroner, basert på hans eierandel i First House.

Eierandelen til Vara har ligget på mellom 6 og 8 prosent i disse årene.

Utbyttet kommer i tillegg til Waras lønn. Likningsinntektene hans har ligget på rundt 2,5 millioner kroner årlig de siste årene, og utbyttet vil være en del av dette.

Wara erstatter som kjent Sylvi Listhaug, som i likhet med Wara kom fra en toppjobb i PR-byrået.

Da Listhaug fikk statsrådsjobben i 2013, fikk ikke engang statsminister Erna Soblerg se hele den hemmelige kundelista til Listhaug fra First House. Den var forbehold departementsråden. Til slutt fikk offentligheten innsyn iu en sladdet utgave av kundelisten.

Bør lage liste

Denne saken er så vidt jeg forstår helt parallell med situasjonen da Sylvi Listhaug gikk fra First House til regjeringen i 2013, mener professor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved Universitet i Bergen.

Han mener det første Wara bør gjøre er å sørge for at departementet får en liste over kundeforhold han har vært involvert i.

- Så får Wara og departementet vurdere om de mener dette er noe de insisterer på skal være taushetsbelagt, eller om de vil legge dette dødt med en gang, og offentliggjøre, sier Bernt til Dagbladet.

Når det gjelder Waras eierandel i First House, mener han det ikke ville vært problematisk i seg selv om de ikke var blitt solgt.

- Sju prosent er ikke nok til å skape noen automatisk inhabilitet, sier Bernt.

- Uheldig

- Det er uheldig at vi på nytt får en diskusjon om uheldig rolleblanding, sier Eivind Smith, professor ved institutt for offentlig rett ved UiO.

Han viser til at den samme diskusjonen oppstod da Sylvi Listhaug ble landbruksminister.

Den gang ble løsningen at departementsråden fikk kundelistene til den ferske statsråden, mens publikum ble nektet innsyn.

Selv er Smith klar på at kundelistene helst bør offentliggjøres.

- Men jeg tror likevel ikke at vi kommer noen lenger denne gangen heller.

Mener det bør offentliggjøres

Spørsmålet er også hvorvidt offentligheten skal få innsyn i kundelistene. Her påpeker Bernt at man er i en situasjon der det er ulike oppfatninger om jussen.

- Det man har prøvd å hevde tidligere, I Listhaug-saken, er at slike lister er forretningshemmeligheter som er underlagt taushetsplikt og at First House hadde krav på at det ikke skulle bli kjent utenfor departementet, sier professoren.

- Jeg er tvilende til om dette er opplysninger som kan sies å være underlagt taushetsplikt. Lovens krav for et slik straffsanksjonert vern er strenge. Den sier at det skal være konkrete opplysninger som det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Det vil jeg mene at det ikke er her. Jeg kan ikke se at det er tilstrekkelig tungtveiende legitime hensyn som taler for et slikt vern av selve kundeforholdet. Noe annet er elementer i oppdragene som er av særlig sensitiv karakter, sier Bernt .

Han er i alle fall helt klar på at departementet må få en slik kundeliste, men han ønsker også å problematisere hvem som skal vurdre om noe er underlagt taushetsplikt eller ikke.

- Hele departementet inhabilt

- Wara er øverste leder for departementet, og det må bety at alle som er tilsatt der, er innhabile når det skal tas stilling til om disse opplysningene er taushetspliktbelagte og i neste omgang om statstråden er inhabil i enkeltsaker som angår disse kunene. Og selv om man legger avgjørelsen av en settestatsråd eller regjeringen, er det fortsatt problematisk om innstillingne i disse spørsmålene utarbeides i justisdepartementet. Gode grunner taler for at hele departementet er inhabilt også når det er snakkom saksutredning og forslag til vedtak, og i alle fall vil det ikke vær en behagelig situasjon for underordnede som tenker at dette skal være offentlig, sier han og utdyper:

- Hvis statsråden har gitt uttrykk for at han anser dette som taushetspliktbelagte forretningshemmeligheter. Selv for lovavdelingen, som har høy status som faglig uavhengig rådgivende organ for departementer og regjeringen er det å overprøve statsrådens vurdering vanskelig. Lovavdelingen ønsker ikke å overprøve beslutninger som er truffet av politisk ledelse, de er som oftest inne i forkant og gir råd, sier Bernt.