Norges rolle i FN

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I en kronikk i Dagbladet i går skriver NRK-reporteren Fritz Nilsen at det ser ut som om regjeringen vil forsøke å «lure» til seg en norsk plass i FNs sikkerhetsråd ved å unngå klare standpunkter i store utenrikspolitiske spørsmål. Fritz Nilsen mener at norsk utenrikspolitikk er så nært knyttet til USA og amerikanske interesser at det spiller liten selvstendig rolle om Norge blir valgt inn eller ikke.
  • Vi tror Nilsen har rett i at regjeringen helt bevisst har unnlatt å ta kontroversielle standpunkter for ikke å skade innspurten i den omfattende kampanjen for å få en ambulerende plass i Sikkerhetsrådet fra 2001. Det samme manifesterte seg før og under det norske formannsskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Nilsen trekker fram sanksjonspolitikken overfor Irak og Serbia og norsk atompolitikk som de to fremste eksemplene på at Norge har anstrengt seg til det ytterste for ikke å støte amerikanerne eller andre land på mansjettene.
  • Norges troverdighet som en internasjonal aktør kan uten tvil svekkes dersom regjeringen viker unna å ta standpunkt i brennbare, humanitære stridsspørsmål som berører framtida til millioner av mennesker. Det er en klar motstrid mellom den sterke vekten Norge legger på konfliktforebygging, humanitær hjelp og langsiktig bistand, og den svake stemmen regjeringen hvisker med når disse sakene kan støte mot norske egeninteresser. Særlig i forhold til sanksjonene mot Irak, er det en grense for hvor lenge man kan drive musestille diplomati med troverdigheten i behold.
  • Fra dette vil det likevel være en feilslutning å si at kampanjen for å få en plass i FNs sikkerhetsråd bør innstilles. Norge yter hvert år betydelige beløp til FNs virksomhet, og kan ha viktige bidrag å komme med særlig når det gjelder forebygging av konflikter og bedre koordinering av bistand til den fattige delen av verden. Vi tror også at en plass i Sikkerhetsrådet vil øke den norske interessen for FN-spørsmål. Men alt dette vil være lite verdt hvis en pragmatisk valgkamp tenderer mot holdningsløs opportunisme og ren kynisme.