Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norsk barnevern i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)

Norges svar ikke godkjent: - Oppsiktsvekkende!

I 2018 ble Norge dømt i Strasbourg etter at ei mor ble nektet all kontakt med sitt barn. Etterspillet er ennå ikke over.

IKKE FORNØYD: Strasbourg etterlyste mer informasjon fra Norge om hvordan staten vil etterleve en dom i Menneskerettsdomstolen fra 6. september 2018, hvor domstolen fant krenkelse av en norsk romkvinnes rettigheter i en barnevernssak. Foto: Asle Hansen
IKKE FORNØYD: Strasbourg etterlyste mer informasjon fra Norge om hvordan staten vil etterleve en dom i Menneskerettsdomstolen fra 6. september 2018, hvor domstolen fant krenkelse av en norsk romkvinnes rettigheter i en barnevernssak. Foto: Asle Hansen Vis mer

6. september 2018 falt en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) som konkluderer med at Norge har brutt menneskerettighetene i en barnevernssak.

Klageren, en norsk romkvinne, mente at hennes rett til familieliv er krenket.

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

Kvinnen er fratatt omsorgen for sin datter som hun fødte i 2011. Hun er seinere nektet all kontakt med datteren, og det er det domstolen i Strasbourg har slått ned på.

Til tross for at det snart er gått halvannet år siden dommen mot Norge ble avsagt, er ikke saken et avsluttet kapittel i Strasbourg.

Alle 47 medlemsland i Europarådet er pliktet til å innrette seg etter rettspraksis fra EMD, som overstyrer nasjonal lovgivning.

En stat som er dømt i EMD, må levere en handlingsplan for hvordan landet vil etterleve dommen og sørge for at det i framtida ikke begår liknende krenkelser av menneskerettighetene.

Overvåkes

Prosessen overvåkes av Europarådets avdeling for gjennomføring av dommer (Department for the Execution of Judgments of the European Court of Human Rights).

Avdelingen fungerer som sekretariat og rådgiver for Ministerkomiteen i Europarådet, som til sist må godkjenne statens etterlevelse av dommen, før saken blir formelt avsluttet.

VANT: Vibeke Morrissey og Ken Joar Olsen vant i Strasbourg. Programleder: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

6. juni 2019 leverte Barne- og familiedepartementet sin handlingsplan for hvordan Norge vil innrette seg etter dommen i romkvinnens sak.

I korte trekk skriver departementet at de har underrettet Sentralenheten for fylkesnemndene, Domstoladministrasjonen og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om dommen, for å sikre at den blir tatt i betraktning i framtidige barnevernssaker som omhandler samværsrettigheter.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 34 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Det framgår også at et sammendrag av dommen på norsk er lagt ut på Lovdata.

Norske myndigheter opplyser også, i den knapt to og en halv side lange handlingsplanen, om at kvinnen har fått utbetalt erstatningen som EMD har fastsatt.

«I lys av de individuelle og generelle tiltakene som er iverksatt, vurderer den norske regjeringen at myndighetenes forpliktelser i henhold til artikkel 46 paragraf 1 i konvensjonen, er oppfylt». skriver Barne- og familiedepartementet.

Ikke godkjent

Knappe tre uker seinere, 25. juni 2019, får norske myndigheter en tilbakemelding hvor det framgår at Strasbourg på ingen måte er enig i at Norges forpliktelser er oppfylt.

«For at Ministerkomiteen skal forstå klagerens posisjon og de tiltakene som er iverksatt for å unngå liknende krenkelser i framtida, vil det være nyttig å få ytterligere informasjon og avklaringer fra norske myndigheter når det gjelder både individuelle og generelle tiltak», heter det.

På individuelt plan, vil Strasbourg vite om det finnes en måte romkvinnen kan søke om å få spørsmålet om samvær med barnet sitt revurdert, i lys av EMDs dom.

KRITISK: Romkvinnens advokat Nora Hallén i Advokatfirmaet Elden. Foto NTB Scanpix
KRITISK: Romkvinnens advokat Nora Hallén i Advokatfirmaet Elden. Foto NTB Scanpix Vis mer

Romkvinnens advokat, Nora Hallén, påpeker at Norges første tilbakemelding til Strasbourg utelukkende inneholder informasjon om hvordan avgjørelsen er sendt ut til diverse offentlige organer, samt at Norge har oppfylt sin individuelle plikt ved å betale oppreisning, som er en del av avgjørelsen.

- Oppsiktsvekkende!

- Det er oppsiktsvekkende at myndighetene har vurdert at dette er tilstrekkelig! sier Hallén.

Videre påpeker advokaten at barnevernet allerede har en plikt etter barnevernloven til å følge opp biologiske foreldre etter en omsorgsovertakelse, en plikt som EMD har presisert.

- Dette skriver ikke myndighetene noe om, verken for den generelle eller den individuelle oppfølgingen. Det framstår derfor helt riktig at Europarådets ministerkomité ba om en utdyping, sier Hallén.

Strasbourg ber i sitt brev norske myndigheter informere om hvorvidt en ny vurdering av å gjenopprette samvær mellom mor og barn kan foretas eller er blitt foretatt i lys av EMDs dom og en barnets beste-vurdering, «på en måte som balanserer alle rettigheter og hensyn».

«Myndighetene bør også beskrive hvilke muligheter klageren har i så henseende, og om hun har brukt dem», heter det.

Strasbourg etterlyser også mer informasjon om hvilke generelle tiltak Norge har iverksatt for å etterleve EMD-dommen, og ønsker at Norge skal gjøre følgende:

  • Forklare tydelig at konvensjonen har direkte innvirkning på norsk rett, og at myndighetene og domstolene kan forventes å tilpasse sin praksis til EMDs rettspraksis.
  • Gi informasjon om relevante lovendringer som allerede er gjort og endringene som er foreslått i utkastet til ny barnevernlov, sammen med en estimert tidsplan for vedtakelse av dem.
  • Angi tydelig at norske myndigheter anser at alle generelle tiltak er truffet for å forhindre nye krenkelser av liknende art.

- Besvart

31. oktober leverte Barne- og familiedepartementet en «utvidet handlingsplan» i saken.

- Sekretariatet hadde noen oppfølgingsspørsmål til rapporten. Disse spørsmålene er nå besvart. Sekretariatet har fortsatt rapporten til vurdering. De har seks måneder fra leveringsdato for å vurdere om det er behov for ytterligere oppfølging eller om de vil foreslå for Europarådets ministerkomité at saken kan avsluttes.

- Norske myndigheter har bedt om at saken avsluttes, skriver departementet i en e-post til Dagbladet.

- Det andre svaret fra Norge gir en helt deskriptiv redegjørelse for lovverket knyttet til å få saken sin prøvd på nytt, samt at det henvises til barnevernlovens krav om oppfølging av barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Jeg kan heller ikke her se at det vises til hvordan Norge faktisk skal handle for å unngå nye brudd på menneskerettighetene, sier Hallén.

- Myndighetene advarer

Advokaten viser videre til en kronikk direktør Mari Trommald og kolleger i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skrev i Aftenposten 28. januar.

- De signaler norske myndigheter har gitt i etterkant av EMD-avgjørelsen i min klients sak og andre saker mot Norge, viser etter min oppfatning at de er så uenig med EMD at det advares mot å følge avgjørelsene. Det er også oppsiktsvekkende, og, i lys av dette, blir det svært viktig hvordan Høyesterett vurderer de barnevernssakene som nå ligger til doms.