Norgeskartet nok en gang

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Representanter for store partier har lenge ment at Kommune-Norge bør organiseres på nytt. Ap ivret lenge for få, store regioner som kunne erstatte

dagens 19 fylker. Høyre har lenge ønsket å fjerne fylkeskommunene som forvaltningsnivå, og i

stedet skape færre, større enkeltkommuner ved å slå sammen mindre. Men hittil har de to partiene, som oftest veksler på å sitte i regjering, vært

lydhøre for kommunenes og fylkenes egne ønsker. I landets 430 kommuner har det vært lite entu-siasme for å inngå i større enheter. Regjeringer har avstått fra «tvangssammenslåing» siden det smaker av maktmisbruk og harmonerer dårlig med

honnørordet «lokaldemokrati». Stortinget gjorde

i 1995 et vedtak som innebar at sammenslåinger skulle baseres på frivillighet.

Nå tar imidlertid Oslos byrådsleder Erling Lae bladet fra munnen og foreslår nettopp tvangssammenslåinger. Han mener Stortinget må skjære igjennom i et spørsmål ikke lar seg løse lokalt. Det viste ikke minst en utredning foretatt i forrige

regjeringsperiode hvor kommunene selv ga sitt besyv med i debatten. Mange så for seg klare behov for kommunesammenslåinger – bare det ikke gjaldt egen kommune. På 50- og 60-tallet klarte politikerne å bli enige om å redusere antall kommuner fra om lag 750 til 450. Men da var det i realiteten ett parti som styrte landet.

I dag er ikke Norge noen ettpartistat. Slike

strukturendringer er vanskelige å få igjennom selv om det fins gode argumenter for dem. Ethvert

partilandsmøte har et stort innslag av lokale tillitsvalgte som nærmest i ren refleks går mot

endringer. Enhver tenkelig regjeringskoalisjon har partier som forsvarer den bestående struktur. Problematikken er like vanskelig som norsk

EU-medlemskap. Bare svært overbevisende

argumenter vil duge. Først når politikerne blir

enige, er det aktuelt med et nytt kart.