DAGEN STARTER MED at samtlige norske aviser melder om at det også denne dagen hersker fred, frihet og harmoni i landet. Jeg går på bussen, den er gratis, og den smørblide ghanesiske bussjåføren smiler til meg og sier at han nettopp har fått en lønnsøkning til 790000 kroner i året. Jeg tar imot kaffekoppen og gir ham en varm klem. Jeg kikker ut av vinduet, og ser en rekke pakistanske menn gå rundt med barnevogner. Kvinnene deres er kledd i dress. De går åtte skritt foran sine menn, fekter med armene og snakker i mobiltelefon. «Selg de aksjene,» sier de. «Selg, for pokker!»

En del av sosialantropologene har endelig funnet ut at de er en utdøende rase. De har snudd forstørrelsesglasset og begynt å forske på seg selv. Thomas Hylland Eriksen har tatt seg fire nye år med langsom tid, dette er femte gangen, og han har flyttet ned til et langt mer etnisk fargerikt strøk enn Holmenkollåsen, der han bodde på begynnelsen av 00-tallet.

ABID Q. RAJA har lagt advokatpraksisen på hylla for å ofre seg for toppledervervet i Muslimsk Folkeparti, som nå har 750000 medlemmer og er klart det største partiet på Stortinget. Muslimsk Folkeparti har likevel felles partisamlinger med Kristelig Folkeparti, fordi de i 2007 forsto at de var enige om absolutt alt her i verden, bortsett fra et par småting om Jesus og Muhammed, fred være med dem begge to. For noen år siden hadde Kjell Magne Bondevik sittet på Voss og prøvd å få i gang samling av et KristenMuslimsk FolkeFolkeparti. Han var den gang iført fotballtrøye og posebukser, og leste høyt fra vekselvis Bibelen og Koranen. Siden dette ikke ga noe særlig respons, meldte han spillerovergang til Rajas parti. Gratis.