Norgistan, år 2022

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DAGEN STARTER MED at samtlige norske aviser melder om at det også denne dagen hersker fred, frihet og harmoni i landet. Jeg går på bussen, den er gratis, og den smørblide ghanesiske bussjåføren smiler til meg og sier at han nettopp har fått en lønnsøkning til 790000 kroner i året. Jeg tar imot kaffekoppen og gir ham en varm klem. Jeg kikker ut av vinduet, og ser en rekke pakistanske menn gå rundt med barnevogner. Kvinnene deres er kledd i dress. De går åtte skritt foran sine menn, fekter med armene og snakker i mobiltelefon. «Selg de aksjene,» sier de. «Selg, for pokker!»

En del av sosialantropologene har endelig funnet ut at de er en utdøende rase. De har snudd forstørrelsesglasset og begynt å forske på seg selv. Thomas Hylland Eriksen har tatt seg fire nye år med langsom tid, dette er femte gangen, og han har flyttet ned til et langt mer etnisk fargerikt strøk enn Holmenkollåsen, der han bodde på begynnelsen av 00-tallet.

ABID Q. RAJA har lagt advokatpraksisen på hylla for å ofre seg for toppledervervet i Muslimsk Folkeparti, som nå har 750000 medlemmer og er klart det største partiet på Stortinget. Muslimsk Folkeparti har likevel felles partisamlinger med Kristelig Folkeparti, fordi de i 2007 forsto at de var enige om absolutt alt her i verden, bortsett fra et par småting om Jesus og Muhammed, fred være med dem begge to. For noen år siden hadde Kjell Magne Bondevik sittet på Voss og prøvd å få i gang samling av et KristenMuslimsk FolkeFolkeparti. Han var den gang iført fotballtrøye og posebukser, og leste høyt fra vekselvis Bibelen og Koranen. Siden dette ikke ga noe særlig respons, meldte han spillerovergang til Rajas parti. Gratis.

PÅ LEGEVAKTA sitter legene og har ingenting å gjøre. All vold er jo avskaffet. På et konditori på Frogner sitter Thomas Giertsen og er litt fortvilet nå. Han har ennå ikke klart å bli kvitt stempelet han fikk for tjue år siden, stempelet som landets mest beinharde samfunnskritiker. På Stortinget har landsmoderen, SVs leder Inga Marte Thorkildsen, en skikkelig fight med Høyres mangeårige formann, Ine Marie Eriksen. Fra talerstolen angriper hun Ine Marie og sier at dersom hun hadde vært tjue år yngre, hadde hun kalt henne en sleip jævel. Men så innser hun at all debatt må foregå i ordnede former, og hun innrømmer at dette forsto hun ikke før hun fikk grå hår i tinningene. Afshan Rafiq er ganske fornøyd med samfunnet. Rafiq sitter på sitt tiende år som flerkulturminister, men etterlyser fortsatt dialog. Aslak Sira Myhre konkurrerer hardt om posten til Afshan Rafiq og er stadig vekk på nyhetene, der han forteller hvorfor han kan bli den beste flerkulturministeren i hele verden. Små blonde guttebarn kikker opp på sine fedre og spør: Men pappa, kan en norsk mann bli flerkulturminister?

ORDET «KU» er blitt bannlyst, og kan bare framsies med voksne veterinærer til stede. På T-banen har femtegenerasjonsrampen tagget «Ei ku er ei ku, uansett hudfarge». De ble tatt, men straffen var mild: 20 piskeslag og steining, men med myk fjærpisk og bittebittebittebittesmå skumgummikuler.

På Aker Brygge sitter Petter Nome og slår fornøyd fingertuppene mot hverandre. Han har nettopp avsluttet et stort stykke journalistisk gravearbeid: Det ble nemlig avslørt at det var imamene som sto bak at mørkhudete unge helst ikke skulle komme inn på utesteder. Dermed tro restaurantnæringen til og ga fritt leide for absolutt alle mennesker over 18 år som kunne vise skolebevis. I tillegg fikk alle mørkhudete gratis øl resten av livet.

SJÅFØREN SKRUR på stereoen på fullt. Det er ukas nr. 1 på Norskingtoppen: duetten mellom den indiske stjernesitarspilleren Rajiv Shankar og den nyfrelste hinduen Sissel Kyrkjebø. «Univers» lyder refrenget, og alle passasjerene nynner med. Nordmennene åpner sine matbokser og byr gladelig sine ikke-norske medpassasjerer på ei skive med brunost, og får en bit fylt nanbrød i bytte. Oslo Taxi har økt sin bemanning med 7000 ekstra piratsjåfører. Det mangler ikke på arbeidskraft, fordi det er små grønne menn som kommer inn i landet via utenomjordisk smugling jevnlig. Det er et spørsmål om tid før kvinnefronten finner ut at kjønnsrollemønsteret i hjemmene til de små grønne mennene ikke er helt som det bør være.

DE ALLER FLESTE nordmenn har sluttet å jobbe og bor nå fast på hytta og minnes gamle dager, hvor det virkelig var sus over debatten. Etter at Knut Olsen ble eldrefotomodell på heltid og Oddvar Stenstrøm overtok John Alvheims rolle som Frp-høvding, har debattprogrammene på TV blitt lagt ned. Nå går det i realityserier med A-kjendiser som puler med A-kjendiser og snakker dønn åpent om det i kamera.

DEN ALDRENDE rabulist Shabana Rehman har trukket seg tilbake til fjellene, sammen med en håndfull sympatisører. Derfra gjør hun skarpe nålespissangrep mot det hun foraktfullt kaller «det harmonielskende storsamfunnet». Fru Rehman forbereder akkurat nå sin neste spalte, et nådeløst angrep på de maktsyke rørleggerne. Men hun lurer på om hun orker, for hun har mer lyst på et glass rødvin.

Men ute i den store, store verden er det selvsagt et sant helvete.