Norman studerer Mao

Det blir bare bråk av det arbeidsministeren tar i. Selv beskriver han statsrådsjobben som et «studieopphold».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SÅ SEINT som den 12. desember i fjor var den glade Risør-væring fra Bergen, administrasjons- og arbeidsminister Victor Norman, helt ubekymret for den økende arbeidsledigheten. Da sa han at vi ikke måtte tape av syne at det grunnleggende problem det norske samfunn har, er at vi har knapphet på arbeidskraft.

Sånn snakker en teoretiker. I tillegg er Victor Norman ideologistyrt, og da blir effekten på en måte dobbelt opp. I saken om utflytting av statlige tilsyn fra hovedstaden til regionhovedsteder, som statsminister Kjell Magne Bondevik smykket seg med i sin nyttårstale, har Norman fått mer pepper enn det finnes der pepperen gror. Noen vil si at det var et foreløpig høydepunkt, andre et foreløpig lavmål, da Normans partifelle Erling Lae som er byrådsleder i Oslo, i TV-debatten «Distriktenes diktatur» på lørdag sammenliknet Normans utflyttingspolitikk med Pol Pots dekret om å sende alle intellektuelle på landet. Der de ble henrettet. Det er lett å forstå at Norman måtte spørre om igjen om han hadde hørt riktig, og da trakk Lae seg litt tilbake og sa seg enig i at det var mer passende å sammenlikne med Mao Zedongs tvangsflytting enn Pol Pots.

FOR ALLE OSS andre tyder denne lett makabre utvekslingen i full offentlighet mellom to framstående tillitsvalgte i de dannedes parti på at Norman som Høyre-ekstremist, har lyktes i å provosere langt inn i egne rekker.

Et stort flertall i Stortinget har slaktet det politiske og forvaltningsmessige håndverket i stortingsmeldingen som Norman har lagt fram om utflyttingen av åtte statlige tilsyn med til sammen 900 stillinger. Selv Inge Lønning har i noe mer forsiktige vendinger enn Lae uttalt at han ikke synes det var en politisk genistrek å legge dette fram for Stortinget som ei «pakke» - ta alt eller ingenting. Så nå pakker de Normans pakke opp, og vurderer hvert tilsyn for seg. Da blir kost/nytte-vurderingene gjort for hvert enkelt av dem. Og regnestykkene fra Norman rakner. Det mener for eksempel Finansdepartementet når det gjelder flyttingen av Konkurransetilsynet som skal til Bergen.

FOR Å SUKRE flyttepillen har Norman lovet de flyttende en «godtepose» av tilskudd og diverse ordninger.

Her er det noe galt med kommunikasjonen. Denne avis har gitt støtte til tanken om å plassere statlige arbeidsplasser andre steder i landet enn i Oslo. Men det mangler noe på statsrådens innlevelse i situasjonen til de som eventuelt skal flyttes på, når han den ene dagen sier han ikke forstår at noen som kan få sjansen til å bo i Bergen, vil bo i Oslo, og så den andre dagen vil dele ut «godteposer» til de som bekymrer seg for ektefellens jobb og ungenes skoleplass og vennekrets.

Det er den samme ufølsomheten og mangelen på politisk bakkekontakt som kommer til syne i uttalelsene før jul om arbeidsledigheten. Den 12. mars i år nærmet ledigheten seg hundre tusen, og opposisjonen hamret løs på regjeringen. Da måtte Norman ledsage statsminister Kjell Magne Bondevik til en såkalt «jobbklubb» i Asker. Asker er en av de kommunene i landet som har færrest ledige. Valget ble kanskje gjort for å slippe TV-innslag med arbeidsløse som var skikkelig forbanna? Nå vel. På jobbklubben i Asker var i hvert fall statsministeren dypt bekymret for den økende ledigheten, og full av omsorg og omtanke for de ledige. Han varslet økt satsing på jobbklubber og andre tiltak, og viste til at Aetat, som Norman har nedbemannet kraftig, nå skal oppbemannes med 400 nye stillinger.

FORESTILLINGEN illustrerte at Normann som nå ikke lenger får lov å si at det egentlige problemet er at vi har mangel på arbeidskraft, har skjønt for lite, gjort for lite og handlet for seint i forhold til utviklingen på arbeidsmarkedet.

Norman sier at jobben han gjør i regjeringen er viktig, men at han ser på Oslo-tilværelsen som et studieopphold. Foreløpig har han strøket til langt flere eksamener enn han har bestått. Forleden la han fram i regjeringen et notat om å omorganisere Statskonsult. Sensorene, de andre statsrådene, leverte oppgaven tilbake til eksamenskandidaten og ba ham komme tilbake med en bedre gjennomarbeidet besvarelse. Fortsettelse følger...