Normans avskjed

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da stormen rundt ham stilnet, fikk arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman lov til å gå av som statsråd. Da det stormet som verst, overtalte statsministeren ham til å bli sittende. Dels av hensyn til statsråden selv som trengte sin sjefs støtte da kritikken mot ham raste, men like mye av hensyn til regjeringssjefens og regjeringens autoritet. Det ga Kjell Magne Bondevik klart uttrykk for på gårsdagens pressekonferanse. Hadde Norman gått av i høst, ville det etterlatt et inntrykk av at det er mediene og opposisjonen som bestemmer når en statsråd skal gå. Det ville svekket Bondevik på samme måte som det svekket Thorbjørn Jaglands regjering da Terje Rød-Larsen måtte gå etter noen få uker i statsrådsstolen.

Nå, et halvt år etter bruduljene, skjer statsrådsskiftet nesten uten dramatikk. Victor Norman vil bli husket som en kontroversiell, men også fargerik statsråd, med høy sigarføring. Han vil bli husket som en politiker som hadde meningers mot, men som ikke brød seg så mye om skrevne og uskrevne politiske spilleregler og derfor lett kom opp i vansker. Kritikken han pådro seg for lemfeldig omgang med regler som han selv hadde ansvaret for å administrere, var berettiget. Konflikten med de ansattes organisasjoner bidro han selv sterkt til da han foreslo utvidet adgang til bruk av midlertidige stillinger, mens forslaget var til utredning i et offentlig utvalg. Striden rundt hans form og person overskygget både det han fikk gjennomført og det han ønsket å gjøre.

Med Norman forsvinner en av Høyres fremste ideologer ut av regjeringen. I hans sted kommer en for de fleste relativt ukjent Morten Andreas Meyer. Han har i to år vært statssekretær i Kommunaldepartementet under Erna Solberg. Det er ingen grunn til å tro at Meyer står for noen annen ideologi enn Norman. Han vil gå løs på de samme utfordringene med like stor iver. Kanskje drar han nytte av Normans erfaringer: at den som går inn i et politisk minefelt, ikke bør oppføre seg som en elefant i en porselensbutikk.