HISTORISK: Deb Haaland har gått hardt ut mot Trumps «nulltoleranse»-politikk på direkten. Haaland kan bli USAs aller første kvinnelige urfolksrepresentant i kongressen. Video: CNN Vis mer Vis mer Vis mer

USAs «nulltoleranse-politikk»:

Norsk-ættede Deb kan bli historisk

Deb Haaland går beinhardt ut mot Trumps USAs «nulltoleranse-politikk», på direkten.

Norsk-amerikanske Deb Haaland kan bli historiens aller første urfolkskvinne i kongressen.

Denne uka ytret hun krass kritikk mot president Donald Trump, i november kan hun få et sete i kongressen.

Tirsdag 5. juni vant hun sin viktigste kamp hittil, primærvalget for Demokratene i New Mexico. Haaland er dermed bare noen steinkast unna en kandidatsplass i den amerikanske kongressen.

En historisk hendelse, forteller USA-ekspert til Dagbladet:

- Veldig få mennesker med urfolksbakgrunn har vært representert i staten eller i kongressen, så dette er et gjennombrudd. Det er vanskelig å si nøyaktig hva konsekvensene av dette vil bli, men det er viktig for urbefolkningen, det er historisk og det er på tide, sier Jennifer Leigh Bailey, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, til Dagbladet.

Hardt ut mot Trump

Den siste tida har Haaland fått svært mye oppmerksomhet. Tirsdag kveld gjorde hun et intervju på nyhetskanalen CNN, der hun kritiserte Trumps håndtering av familieseparasjonene som har preget USA de siste ukene.

- Det er forskjell på å jobbe for å putte kriminelle i fengsel, og å arrestere foreldre, midt på gata, utenfor kirker, sykehus og tinghus, for så å putte dem i fengsel, sier Haaland til kanalen.

Kongresskandidaten sikter til innstrammingen i USAs innvandringspolitikk, som har ført til at stadig flere barn blir tatt fra sine foreldre på grensa mellom USA og Mexico.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I mai innførte justisminister Jeff Sessions det som har blitt omtalt som en «nulltoleranse»-politikk, som i praksis betyr at alle som blir tatt for å ta seg inn i USA ulovlig, vil bli stilt for retten.

En føderal dommer beordret onsdag morgen USAs president Donald Trump til å gjenforene migrantfamiliene som har blitt skilt ved den meksikansk-amerikanske grensa.

GJENFORENING: Rørende scener utspilte seg da Beata Mariana de Jesus Mejia-Mejia fra Guatemala fikk se sønnen sin Darwin Michael igjen etter at de ble separert ved grensa til USA. Video: NTB Scanpix Vis mer Vis mer

- Jeg betaler fortsatt på studielånet

Deb Haaland er en alenemor og tilhører urfolk-stammen Laguna Pueblo i New Mexico. Som navnet tilsier har Haaland en norsk-amerikansk far. Ifølge Time jobbet 57-åringen knallhardt for å komme seg gjennom jusstudiene, før hun i 2008 ble del av Barack Obamas kampanjearbeid. I 2015 ble hun lederen for Demokratene i New Mexico, skriver magasinet Time.

- Som mange andre, har jeg også slitt. Jeg betaler fortsatt på studielånet. Jeg er en alenemor. Jeg vet hvordan det er å måtte legge mat tilbake ved kassa fordi du ikke har nok penger og de tingene der. Jeg tror det er viktig at vi har forskjellige perspektiver. Vi trenger mangfold i kongressen. Jeg tror virkelig vi trenger flere mennesker som vet hvordan det føles å slite, sier Haaland til Time.

- PAPPA!: På seks uker skal så mange som 2000 barn ha blitt skilt fra foreldrene sine på grensen til USA. En menneskerettighetsadvokat bestemte seg for å offentliggjøre dette lydopptaket, etter å ha hørt hvordan barna blir behandla. Video: NTB Scanpix Vis mer Vis mer

Når minoriteten får en stemme

Den amerikanske kongressen består av 435 representanter. Bare to av disse tilhører et urfolk, og begge er menn.

Tre urfolkskvinner har siden 1992 forsøkt å stille som kandidater til den amerikanske kongressen. Flere kaller Deb Haalands seier for et historisk øyeblikk i en stat der mer enn 10 prosent av befolkningen er urfolk.

- For demokratene er dette et tegn på at partiet omfavner minoriteter, noe som er bra, sier Leigh Bailey.

Da Obama vant valget, ble en minoritet løftet fram. Leigh Bailey legger til viktigheten av at flere minoriteter nå kan ha muligheten til å få en sterkere stemme i amerikansk politikk.

- Det er bra at Deb Haaland både representerer et urfolk og er kvinne. Kvinner er sterkt underrepresentert i kongressen, og urfolk har ikke hatt en slik stemme i amerikansk politikk på altfor lenge, sier Leigh Bailey til Dagbladet.