Norsk blindhet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barneombudet har ifølge Aftenposten sendt brev til Europarådets torturkomité og gjort oppmerksom på at 48 barn sitter i fengsel i Norge. En av dem, en 15 år gammel foreldreløs asylsøker, har sittet inne siden august i fjor. I brevet trekker Barneombudet fram en artikkel fra FNs barnekonvensjon der det står at fengsel bare skal brukes overfor barn som siste utvei, og i så kort tid som mulig.

Bakgrunnen for brevet er at Torturkomiteen kommer til Norge i løpet av inneværende år, og Barneombudet vil varsle om mulige brudd på FNs barnekonvensjon. Et annet område Torturkomiteen ønsker å granske, er helsetilbudene i kriminalomsorgen. Også Helsetilsynet er bekymret over hvordan psykisk syke fanger blir behandlet her i landet. Tidligere har Europarådets torturkomité skarpt kritisert den utstrakte bruken av varetekt i Norge.

Også andre institusjoner som har til hensikt å overvåke at menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner overholdes, har innvendinger mot den praksisen vi bedriver. For ett år siden forelå en rapport fra Den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI), der kommisjonen blant annet påpekte den umenneskelige situasjonen Norge tvinger såkalte ureturnerbare asylsøkere inn i: De kan bli boende i landet i årevis, uten noen form for rettigheter og uten noe håp om at deres livssituasjon kan endres.

Bakgrunnen for Barneombudets bekymring føyer seg slik inn i en ytterst skammelig rekke. Mens norske myndigheter i andre sammenhenger framhever nødvendigheten av å etterfølge menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner, synes det ikke som om man tar det like alvorlig med egne brudd. Det skulle for eksempel ikke være nødvendig for Barneombudet å true med Europarådets torturkomité for å få myndighetene til å innse at barn ikke hører hjemme i fengsel.

Om noe land i verden har materielle ressurser til å skape rammebetingelser for at menneskerettighetene følges, er det Norge. Så må det være viljen og holdningen det skorter på. Det er alvorlig. Det betyr at vi i Norge begynner å bli blinde for at det er de svake som trenger beskyttelse.